På Forskningsklinikken er det hektisk aktivitet. Nylig startet en klinisk utprøving av produktet Liposal hvor det undersøkes om det kan lindre tørr munn. Pilotundersøkelsen Janicke Liaaen Jensen og Julie Frigaard jobber med har som mål å teste ut produktet på 20 pasienter som har utfordringer med tørr munn.
Aktuelle forskningssaker
Infeksjoner i rotfylte tenner blir ofte ikke oppdaget. En av grunnene til det er at mange tannleger ikke har gode nok oppfølgingsrutiner etter rotfyllinger viser en doktorgradsavhandling utført ved OD.
Ettersom andelen eldre i befolkningen fortsetter å vokse, vil behovet for ulike medisinske behandlinger kunne øke. Dette gjelder også behovet for tannhelsetjenester. Men hva slags tannbehandling vil den eldre befolkingen trenge i fremtiden?
Et doktorgradsarbeid ved OD har undersøkt munnhelsen hos barn og unge kreftoverlevere mange år etter at de har gjennomgått behandling. Et stort antall kreftoverlevere hadde flere ulike orale eller dentale seneffekter etter behandlingen, selv mange år etterpå.
Mariann Saanum Hauge har gjort en studie om behandling av tannbehandlingsangst utført av en tannlege på et vanlig tannlegekontor, uten hjelp av psykolog.
Pawel Kallas har studert bakterienes festeegenskaper på biomaterialers overflater i sin avhandling. Det er grunn til å tro at bakterienes festeevne blir påvirket av nanostrukturer på overflaten. Funnene kan få betydning for fremtidig utforming av implantater.
Tannhelsetjenesten må være seg bevisst at den behandlingen som gis til barn påvirker hvor tilfredse ungdom er med egen munnhelse. Et nytt doktorgradsarbeid ved Det odontologiske fakultet underbygger dette.
Mennesker som lever med psykisk sykdom har ofte dårlig munnhelse. Nå viser forskning fra Det odontologiske fakultet at dårlig munnhelse også påvirker ernæringen for denne pasientgruppen.
Forekomsten av tannkjøttbetennelse i denne aldersgruppen er utbredt, viser en klinisk studie. Fokus på forebygging er derfor viktig for å opprettholde god munnhelse og behandlingsbehovet for 65-åringer vil bli stort.
Tormod Krüger har undersøkt om celler som er sentrale ved remodellering og nydanning av ben blir påvirket av medisiner brukt mot benskjørhet. Funnene kan bidra til et mer fullstendig bilde rundt utviklingen av medikament-relatert kjevebensnekrose.
Det er nær 500 000 nordmenn som er rammet av tørre øyne og tørr munn. Symptomene kan være like, men årsakene er mange. Finner man frem til årsaksmekanismene kan det legge grunnlaget for en fremtidig skreddersydd behandling for disse pasientene.
Henrik Skjerven har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om digitaliserte arbeidsmetoder for å sette inn tannimplantater bidrar til at plasseringen blir mer nøyaktig enn ved manuelle metoder.
Tannhelsepersonell bør derfor involveres systematisk i rehabiliteringen av torturoverlevere. Dette er en av de viktigste konklusjonene i en nylig publisert doktorgrad ved Det odontologiske fakultet.
Gir nye teknikker innen bildeanalyseverktøy oss ny kunnskap for å evaluere dannelse av nytt bein? Ja, de nye teknikkene gir oss masse ny kunnskap, men de gamle teknikkene gir fortsatt viktige resultater når forskerne vurderer dannelse av bein med ulike biomaterialer.
Ikke alle tannrestaureringer binder seg like godt til tennene. Mina Aker Sagen har i sin avhandling fokus på hva som får restaureringer, dvs. kroner og broer, til å sitte best mulig på tannen.
Boksen det er snakk om, er en munnstellboks og det er forskere ved avdeling for gerodontologi ved Universitetet i Oslo som har vært drivkreftene bak dette pilotprosjektet.
Kanskje ikke om du spiser en hel sjokoladeplate. Men det finnes noe i sjokolade, nemlig polyfenoler som kan forebygge infeksjoner. Men hva er polyfenoler og hvilke egenskaper er det snakk om? Dette har Florian Weber sett nærmere på i sin avhandling.
Millioner av eggeskall kastes hvert år i søpla. Men det som i dag bare blir regnet som et avfallsprodukt, kan faktisk vise seg å være et verdifullt råstoff for å lage neste generasjons biomaterialer.
Å lage et beinimplantat som er sterkt nok til å gi et godt fundament for kjevebeinet er utfordrende. Tilsetter man en klype salt i den keramiske massen når man lager beinimplantatet, så skaper det bedre vekstvilkår for beinet.
Infeksjon man ikke får kontroll over er den korte forklaringen. Men hvordan sikrer man infeksjonskontroll på best mulig måte av rotfylte tenner? Det har Homan Zandi sett nærmere på i sitt doktorgradsarbeid.
Det er ikke så ofte en stipendiat får forsiden på et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Men Minh Thieu har klart det.
For de aller fleste har tannreguleringen ønsket effekt. Men for noen er ikke regulering nok, og da kan man få et tilbud om kirurgi når man er ferdig utvokst. Men fungerer kirurgien slik man forventer?
Ja, det kan være mulig dersom vi forstår hvorfor sykdommen oppstår. En nylig avlagt doktorgrad ved Det odontologiske fakultet kan kanskje peke forskningen på dette feltet i riktig retning.
Tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten har ulik praksis i bruk av anestesi og sedasjon når de skal legge fyllinger i munnen på barn i førskolealder. Om de er nyutdannet og hvilket land de har utdanning fra er av betydning for valget de tar – og det kan få innvirkning på om barnet utvikler tannlegeangst.
Sykdom som tilsynelatende ikke er synlig, taper ofte kampen om både oppmerksomhet og forskningsmidler. Den revmatiske lidelsen Sjögrens syndrom er dessverre ikke noe unntak. Kunnskap om hvordan sykdommen manifesterer seg blir derfor viktig for å kunne gi bedre pasientbehandling.