Tannpleie i eldreomsorgen blir stadig viktigere

Stadig flere eldre har egne tenner som trenger pleie. På Cathinka Guldberg sykehjem i Oslo har de en egen tannklinikk som drives i regi av Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (OD). – Dette er en kjempeviktig ressurs for sykehjemmet, mener doktorgradskandidat fra OD.

Ved Cathinka Guldberg sykehjem jobber to tannpleiere fra Det odontologiske fakultet som veiledere en dag i uken. (Foto: Håkon Størmer, OD /UiO)

–Det er helt tydelig at eldre får et bedre liv ved å få bistand til å vedlikeholde tannhelsen, sier Katrine Gahre Fjeld, som disputerte med sin doktorgrad ved OD 7. desember. Hun har blant annet undersøkt hvilken effekt det kan ha for eldres munnhygiene om de bruker elektrisk tannbørste, sammenlignet med vanlig tannbørste.

Doktorgradskandidaten legger til at det viktigste er å legge opp en plan for hvert individ. – Her er det svært nyttig å jobbe tverrfaglig med tannpleier, sykepleier, lege og annet helsepersonell. Dette vil også være av stor betydning for å kunne gjøre vurderinger fra et mer helhetlig perspektiv, påpeker Gahre Fjeld.

Katrine Gahre Fjeld jobber som spesialtannlege på Cathinka Guldberg sykehjem. Hun disputerte med sin doktorgrad ved OD 7.desember  (Foto: Kaja Haugen Leijon, OD/ UiO)

Les mer om hvordan eldre blir syke av dårlig tannhelse.

Hjelpemidlene må være tilpasset individuelt

Tannpleierne Anna Helene Haverinen Yttervoll og Anne- Louise Rønningstad fra OD jobber en dag i uken veiledere på Cathinka Guldberg- senteret (CG) på Lovisenberg i Oslo. Sykehjemmet har 127 sengeplasser og er knyttet opp mot et boligtilbud for eldre med et spesielt omsorgsbehov.

Yttervoll og Rønningstad støtter opp om Gahre Fjeld sine forskningsfunn. De peker på at det viktigste nok er å velge tannbørste ut fra den eldres preferanser, og ikke minst å ha tid til tilvenning. Hjelpemidlene må være tilpasset individuelt. Håndtaket på en elektrisk tannbørste kan for eksempel være bedre å holde i enn en vanlig tannbørste.  

– Dersom man bruker en juniortannbørste, vil det være lettere å komme til i munnen. Helsepersonell må bruke ulike teknikker for å få den mest hensiktsmessige bruken, påpeker Yttervoll.

En forenklet tannhygieneskala som kan være nyttig for helsearbeidere

 – Som tannhelsepersonell bruker vi i dag en tannhygieneskala (BSI) som verktøy når vi undersøker pasientene, sier tannpleierne. De ser hvor mye belegg det er på tennene og eventuelt om det er infeksjoner i tannkjøttet til de eldre på sykehjemmet.

Gahre Fjeld har i sitt doktorgradsprosjekt testet ut en helt ny skala som kan være nyttig å bruke også for andre grupper helsepersonell. Tannpleierne tror at en slik type tannhygieneskala vil kunne være relevant å bruke for alt helsepersonell og vil gjøre arbeidet med munnhelse i eldreomsorgen lettere når den tas i bruk.

På CG har de en egen tannklinikk med to behandlingsrom. Både tannlegestudenter og tannpleierstudenter fra OD har praksis ved denne tannklinikken og er også ute på avdelingene på CG. – Beboerne har derfor et regelmessig tilbud om undersøkelse og oppfølging, sier Yttervoll.

Doktorgradskandidat Katrine Gahre Fjeld jobber som spesialtannlege på CG. Hun underviser også tannpleier- og tannlegestudentene, i tillegg til hjelpe- og sykepleierne ved sykehjemmet. – Samarbeidet med CG har til hensikt å bidra til at beboerne får et godt tilbud, men gjør det også mulig å forske i et tverrfaglig forankret miljø, sier Gahre Fjeld.

Tilbudet ved CG innbefatter studenter fra tannpleier- og tannlegeutdanningen, i tillegg til tannpleiere og instruktørtannleger fra OD som er tilgjengelig på CG på faste dager. På sykehjemmet informerer doktorgradskandidaten om hvor viktig det er med god munnhelse og gjør oppmerksom på tannhelsetilbudet som finnes der

I tillegg holder Gahre Fjeld og førsteamanuensis Lene Hystad Hove i høst fagdager for hjelpepleierne og sykepleierne på CG. Hove er fagansvarlig og leder for avdeling for Gerodontologi ved Det odontologiske fakultet. Hun underviser og legger opp undervisningen innen fagområdet eldre og munnhelse både for tannpleierstudenter, tannlegestudenter og spesialistkandidater. Det å holde fagdager er et viktig tiltak for å øke fokus og formidle kunnskap. I tillegg er det et viktig forum for erfaringsutveksling på tvers av fagområder.

Katrine Gahre Fjeld i diskusjon med Lene Hystad Hove som er fagansvarlig for gerodontologi (Foto: Kaija Haugen Leijon, UiO/OD)

Tverrfaglighet viktig

På CG jobber ulike grupper helsepersonell sammen med studenter i praksis: Sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, leger, sykepleierstudenter og praktikanter /assistenter. Yttervoll påpeker at det ofte er tilgjengelig tid per pasient som er den største utfordringen på de fleste eldresentre, men at det er svært viktig å prioritere teamarbeid mellom tannhelsepersonell og annet helsepersonell.

Dette gjelder spesielt ved oppfølging av munnhelsen til demente beboere, hvor det kan være utfordrende å få til en god nok kommunikasjon med pasienten, mener de to tannpleierne. Det kan være vanskelig å få formulert og formidlet enkle budskap. Det kan i tillegg være vanskelig å forstå for pasienten. Enkelte pasienter, ofte pasienter med demens og kognitiv svikt, kan også motsette seg å få hjelp.

I situasjoner hvor pasienten ikke vil godta behandlingen, er tannpleierne en naturlig ressurs å kunne spille på, sier Rønningstad og Yttervoll.         – Dersom pasienten for eksempel ikke har pusset tennene på 14 dager og motsetter seg hjelp, må man diskutere hva årsaken til dette er og hvilke tiltak som kan forsøkes, sier Rønningstad. – Det er uansett viktig å se hele pasienten i forhold til forebygging, risiko for smerter, infeksjoner og påvirkning av allmenntilstanden, legger hun til. 

Rønningstad og Yttervoll sier begge at de har en god dialog med sykepleierne ved CG og opplever at de er veldig interesserte i å lære om munnstell, og få råd og hjelp.

En sunn munn i en sunn kropp

Tannpleierne peker også på at det er viktig å øke både fokus og forståelsen for hvor viktig god munnhelse er for resten av kroppen. De eldre beholder oftere enn før sine egne tenner langt inn i alderdommen. Det setter større krav til god munnhygiene og opplæring av helsepersonell i dette, sier de.

Ofte mangler det både tid og ressurser for tannhelsepersonell til å reise ut på skoler og institusjoner og undervise hjelpepleiere og sykepleiere. I tillegg har få sykehjem egen tannklinikk. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til prioriterte grupper som for eksempel eldre som bor på sykehjem. Rutinen er at tannpleierne først undersøker pasienten og ved behandlingsbehov, som blant annet smerte i munnen, sendes han/ hun til tannlegen, forteller Yttervoll.  

Tannpleierne legger til at på CG er pasientene til regelmessig undersøkelse cirka to ganger i året eller ved behov. Det er ofte bedre å få utført en god undersøkelse på tannklinikken hvor for eksempel tannpleier- eller tannlegestudenter har bedre lys og eventuelt kan ta røntgenbilder. I det daglige er det også viktig at beboere med tannprotese får tatt disse ut og at de blir rengjort tilstrekkelig.  

En beboer er inne til undersøkelse (Foto: Håkon Størmer, UiO/OD)

–  Jeg synes at tannpleiere bør komme oftere ut på sykehjemmene, påpeker Rønningstad. Begge tannpleierne er enige at det ofte handler om å opparbeide seg tillitt mellom tannhelsepersonellet og beboeren. Dette gjør det enklere for tannpleierne å nå frem med råd til pasienten, i stedet for at budskapet kan oppfattes av mottaker som en formanende pekefinger. – Munnhulen oppleves nok på en måte som mer privat enn resten av kroppen, ikke bare av pasienten, men nok også av pleierne, avslutter Rønningstad og Yttervoll.

 

 

Emneord: tannlegestudiet, Tannpleierstudent, Tannpleierutdanningen, eldre, gerodontologi, munnhelse Av Kjersti E.Carlsen
Publisert 12. des. 2016 11:28 - Sist endret 13. des. 2016 10:39