English version of this page

Forsker på bedre diagnostikk og behandling av munntørrhet

I dag må man blant annet utføre en liten operasjon for å ta ut spyttkjertler fra underleppa, for å finne ut om tørrhet i munnen skyldes den kroniske sykdommen Sjögrens syndrom, eller ikke. Forskere ved Det odontologiske fakultet jobber med å forenkle diagnostikken slik at én enkelt spyttprøve kan være tilstrekkelig.

De er riktignok ikke helt i mål ennå, men det tverrfaglige teamet til professor Janicke Liaaen Jensen bringer diagnostikken av Sjögrens syndrom et steg nærmere en forenklet virkelighet i en ny vitenskapelig artikkel. Med et bredt faglig utgangspunkt, har de funnet en sammenheng mellom økning av visse typer proteiner i tårer og spytt hos pasienter med Sjögrens syndrom.

– Funnene i denne undersøkelsen er ikke tilstrekkelige til å gjøre spytt- og tåreprøver til enkeltstående verktøy for å kunne stille denne diagnosen. Men vi har funnet målbare forskjeller som kan ha stor betydning for at vi skal kunne utvikle dem til fullgode verktøy, forteller Liaaen Jensen fra Institutt for klinisk odontologi (IKO), Universitetet i Oslo.

Tverrfaglig innfallsvinkel avgjørende

I undersøkelsene har en gruppe forskere fra ulike fagfelt testet proteiner i spytt og tårer. Proteinene i vesiklene til disse kroppsvæskene har også blitt undersøkt. Vesikler er små blærer som finnes i blant annet spytt og tårer, som er involvert i kommunikasjonen mellom cellene.

Liaaen Jensen mener funnene er spennende, og nettopp et resultat av godt samarbeid mellom forskere fra ulike fagfelt: tannleger, immunologer, fysiologer, mikrobiologer, leger, øyeleger og biokjemikere. – Vi har sammen kommet fram til noe nytt; vi kjenner ikke til noen som har testet både kroppsvæskene og vesiklene hos pasienter med Sjögrens syndrom. Når vi da fant betydelig oppregulerte proteiner hos alle pasientene med diagnosen, så gjør det oss optimistiske med tanke på å kunne forenkle fremtidig diagnostikk.

Nærbilde av en svært tørr gane til venstre og nærbilde av et rødt og irritert øye til høyre.
I bildet til venstre kan man tydelig se at det er svinnende lite spytt i munnen til denne pasienten med Sjögrens syndrom. Foto: Munntørrhetklinikken. Øyet til høyre hører også til en pasient med Sjögrens syndrom. Det er rødt og irritert grunnet mangel på tårer. Foto: Janicke Liaaen Jensen, OD/UiO.

Komplisert og ubehagelig diagnostisering

Metoden som for øyeblikket er den gjeldende for å diagnostisere Sjögrens syndrom, er komplisert og innebærer såkalte invasive, eller inngripende, undersøkelser, som kan være ubehagelig for pasienten. Ett av seks trinn for å kunne identifisere sykdommen, er for eksempel at behandler må legge et snitt på innsiden av underleppa til pasienten, for å ta ut små spyttkjertler som må undersøkes grundig i mikroskop.

Et annet invasivt trinn, er at det må tas en blodprøve av pasienten. Sjögrens syndrom er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar ikke klarer å skille mellom egne og fremmede celler. Immunforsvaret svarer med et angrep mot kroppens eget vev, ved å skille ut autoantistoffer. Blodprøven gir derfor verdifull informasjon om innhold av autoantistoffene hos pasienter med Sjögrens syndrom. De fire andre trinnene i diagnostiseringen omfatter symptomer og funn på tørrhet i øyne og munn, og nedsatt tåre- og spyttproduksjon.

Kronisk munntørrhetslidelse

Munntørrhet er en relativt vanlig plage, spesielt jo eldre man blir; 40% av dem over 55 år rammes. Det er også en vanlig bivirkning av en rekke medikamenter, som for eksempel mot astma, allergi, psykiatriske lidelser, angst og depresjoner. Sjögrens syndrom er imidlertid en kronisk sykdom, som også rammer tårekjertlene, slik at pasientene har ubehag med både tørre øyne og tørr munn. Minst 2500 nordmenn er rammet av sykdommen, i all hovedsak kvinner fra overgangsalderen og eldre.

Grunnen til at Sjögrens syndrom oppstår er fortsatt ukjent. – Vi leter fremdeles etter årsaken til denne sykdommen, forteller postdoktor Lara Adnan Aqrawi ved IKO og førsteforfatter på artikkelen. – Men framskrittene vi nå har gjort mot en lettere diagnostikk, vil definitivt også være verdifulle i å finne både årsaken og en mer målrettet behandling.

Det finnes nemlig heller ingen kjent behandling for Sjögrens syndrom. Det som eksisterer av behandling dreier seg kun om å lindre symptomer. – Men hvis sykdommen ikke allerede har ødelagt pasientens spytt- og tårekjertler helt, så er det en viss sjanse for i alle fall å bremse utviklingen, understreker professor Hilde Kanli Galtung ved Institutt for oral biologi, som bidrar i studien.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Munntørrhetklinikken (IKO) og Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet, Avdeling for revmatologi (Oslo Universitetssykehus), Tørreøyneklinikken, Avdeling for medisinsk biokjemi (Ullevål sykehus), Institutt for biovitenskap (UiO).

Referanse

Aqrawi, Lara A.; Galtung, Hilde Kanli; Vestad, Beate; Øvstebø, Reidun; Thiede, Bernd; Rusthen, Shermin; Young, Alix; Guerreiro, Eduarda M.; Utheim, Tor Paaske; Chen, Xiangjun; Utheim, Øygunn Aass; Palm, Øyvind & Jensen, Janicke Liaaen (2017). Identification of potential saliva and tear biomarkers in primary Sjögren’s syndrome, utilising the extraction of extracellular vesicles and proteomics analysis, Arthritis Research & Therapy, DOI: 10.1186/s13075-017-1228-x.

Foto av tre forskere foran en poster.
F.v. professor Janicke Liaaen Jensen og postdoktor Lara A. Aqrawi fra Institutt for klinisk odontologi, og professor Hilde Kanli Galtung fra Institutt for oral biologi foran posteren de presenterte på BATS-møtet i Oklahoma i fjor høst. Foto: Hilde Zwaig Kolstad, OD/UiO.

 

Emneord: munntørrhet, Munntørrhetklinikken, Sjögrens syndrom, revmatisme, autoimmun Av Hilde Zwaig Kolstad
Publisert 12. feb. 2017 21:33 - Sist endret 22. feb. 2017 14:08