Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
Dr. odont. Rolf S. Tindlund, UiB
Odont.dr. Anna Andlin-Sobocki, Karolinska Universitetssjukhuset
Professor Tore Bjørnland, UiO
Leder av disputas: Professor Bjørn Øgaard
Veileder: Frank Åbyholm og Leiv Sandvik
Sammendrag
Leppe- kjeve- ganespalte er en av de vanligste medfødte misdannelsene i verden. Dette betyr at det i Norge fødes 120-130 barn hvert år med denne misdannelsen. Ca 40% har en spalte som kun omfatter den sekundære ganen (CP). Ganespalte er en defekt i dannelsen av ganen som skjer tidlig i fosterlivet. Det dannes en spalte av forskjellig utbredelse, alt etter hvor langt sammenvoksningen er kommet før den normale utvikling forstyrres. For majoriteten av barn født med ganespalte i Norge blir ganen lukket kirurgisk, og barnet følges opp etter en fastsatt behandlingsplan. Hos barn med spalte sees ofte forstyrrelser i tale, hørsel, tann- og bittutvikling, som medfører at behandlingen ofte krever tverrfaglig samarbeid mellom bl.a. kjevekirurg, plastikkirurg, tannlege og logoped. Formålet med den plastikk-kirurgiske behandlingen er å gjenopprette normal form og funksjon, og forhindre komplikasjoner som språk- og taleforstyrrelser. Den kirurgiske behandlingen er sentralisert til de plastikkirurgiske avdelingene ved Haukeland Universitetssykehus og Rikshospitalet. Spalteteamet i Oslo ligger på Rikshospitalet og Bredtvet kompetansesenter og i Bergen ved Haukeland Universitets sykehus og Eikelund kompetansesenter.
Ved spalteteamene innså man på 1950-talet viktigheten av utvikling av behandlingsprotokoll, både kirurgiske og kjeveortopediske, og av standardisert materialinnsamling slik at kvaliteten på behandlingen kunne evalueres.
I denne avhandling har man brukt data fra 1960 til 2007 som inngår i barnets journaler ved sykehuset og ved de resterende behandlingsinstitusjonene i Oslo Cleft Team. Det kartlegges barn født med ganespalte, basert på data fra 994 norske barn født i tidsperioden 1960-2002. Den kirurgiske behandlingen evalueres i form av re-operasjoner.
Avhandlingen viser at majoriteten av disse operasjonene gir et svært vellykket resultat, samt at resultatet blir spesielt vellykket når operasjonen utføres av kirurger med stor erfaring med gane-lukking.
Prosjektet viser bl.a. at forekomst av andre misdannelser øker med ganespaltens alvorlighetsgrad. Barn født med ganespalte kan få betydelige taleproblemer dersom de ikke blir operert. En viktig begrunnelse for ganelukking er å forebygge slike problemer. Dersom taleproblemene fortsatt er tilstede etter ganelukkingen, kan re-operasjon bli gjennomført.
Avhandlingen kartlegger også forekomst av re-operasjon, og viser at denne forekomsten bl.a. øker med økende alvorlighetsgrad av ganespalte.