Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Annika Rosén, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
2. opponent: Docent Bodil Lund, Institutionen för odontologi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Morten Enersen, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Pål Barkvoll, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Tore Bjørnland, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Doktoranden er tannlege og spesialist i oral kirurgi og oral medisin siden 2005. Han arbeider for tiden ved Det Odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo og i Forsvarets Sanitet.
Avhandlingen dreier seg om barn og ungdom med leddgikt og deres plager med betennelsestilstander i kjeveleddene. Betennelse i kjeveleddene vil kunne innvirke på normale funksjoner som gaping, gjesping, tale og spising, og kan være veldig smertefullt. Slike betennelser kan også påvirke hvordan kjeven vokser og dermed også ansiktsform og utseende. Behandling av disse plagene er oftest ved hjelp av medisiner, enten gitt lokalt i det betente leddet eller systemisk som tabletter eller liknende. Behandlingen av kjeveleddbetennelse foregår i tett samarbeid mellom lege (revmatolog) og tannlegespesialist i oral kirurgi og oral medisin.
Doktoranden har i sine arbeider sammenlignet injeksjon av steroider (kortison) med skylling/tapping av kjeveleddet. I tillegg har doktoranden analysert kjeveleddets leddvæske med tanke på signalstoffer, benmarkører og betennelsesformidlere i immunsystemet, samt undersøkt leddvæsken etter DNA fra bakterier.
De barn og ungdom som deltok i doktorandens arbeider hadde generelt svært store plager med smerter og manglende gapeevne og tyggefunksjon. Det ble observert en betydelig og langvarig (mer enn 8 måneder) bedring av smertesituasjonen og av kjevefunksjonen etter kun én behandling lokalt i kjeveleddene. Det var ingen forskjell på effekten av skylling/tapping av leddene hvorvidt man supplerte med kortison eller ikke. Dette kan medføre at man endrer rutinene for bruk av kortison i kjeveleddet, og viser også at det ikke er nødvendig med mange injeksjoner i ledd for å oppnå god effekt.
Analysene av leddvæsken viste at man sannsynligvis har en annen immunologisk reaksjon i kjeveledd sammenlignet med andre ledd. Blant mange funn i leddvæsken fant doktoranden sammen med sine samarbeidspartnere, professor Tore Bjørnland, Professor Janne Reseland, 1.amanuensis Jørn A Aas og senioringeniør Anne Karin Kristoffersen, at det ikke er spesielt mye TNF-aktivitet (TNF, tumor nekrose faktor) i kjeveleddene. Dette står i kontrast til at man ofte finner TNF i andre ledd ved betennelse, og at medisiner som hemmer TNF gir god betennelsesdemping i store ledd som for eksempel knær.
Doktoranden fant bakterie-DNA i kjeveleddvæsken hos ca. 2/3 av barna/ungdommene. Det ble nøye kontrollert for mulig kontaminering/bakterieoverføring. De bakteriene man fant i kjeveleddet er ikke påvist levende, og er ikke dyrket. Det er funnet genetisk materiale fra bakterier som ofte finnes i munnhulen, svelget og i luftveiene. Disse bakteriene har mest sannsynlig funnet veien til leddet via blod. Det er ikke avklart sikkert om dette bakterie-DNA har en aktiv funksjon i utviklingen og/eller opprettholdelsen av betennelsen i leddet. Funnet av så mange forskjellige bakterier på så mange av barna er noe helt nytt. Tidligere har man ansett at leddvæsken er uten bakterier. Hvis disse bakteriene eller bare deres DNA spiller en aktiv rolle i utviklingen eller opprettholdelsen av leddbetennelse vil dette medføre en endring i vårt syn på leddgikt og behandlingen av denne. Videre studier er nødvendige for å avklare en slik eventuell årsakssammenheng.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova