Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent:Professor Thomas Klit Pedersen, Institut for Odontologi - Ortodonti, Aarhus Universitet, Danmark
2. opponent: Førsteamanuensis Sigbjørn Suk Løes, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Tiril Willumsen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Prodekan for studier og undervisning Anne Merete Aass, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Lisen Vivienne Espeland, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Avhandlingen tar opp behandling av underbitt som skyldes stor vekst av underkjeven, og som ikke lar seg behandle med tannregulering (kjeveortopedi) alene. Underkjeven kan ved et kirurgisk inngrep reduseres i størrelse og flyttes til en posisjon som gir riktig bitt etter at tannrekkene på forhånd er blitt kjeveortopedisk tilpasset for det nye bittet.
I det første delarbeidet sammenlignes to grupper pasienter med ulike typer bittavvik. Den ene gruppen takket nei til tilbudet om operasjon, mens den andre gruppen mottok tilbudet. Faktorer som alder og kjønn ble vurdert i tillegg til type og alvorlighetsgrad av bittfeil. Det var ingen forskjeller i type bitt- og kjeveavvik mellom de som mottok og de som avslo tilbudet om operasjon, med unntak av de med store underbitt der 88 % mottok tilbudet. De aller fleste opererte var fornøyd med resultatet tre år senere, mens mange som av ulike grunner hadde avslått tilbudet, fortsatt var misfornøyd med bittforholdene.
I et annet delarbeid ble to ulike typer underkjeveoperasjoner sammenlignet med hensyn til resultat, stabilitet og uønskede bivirkninger. Ved å operere fra innsiden av munnen kan kjeven spaltes på langs og de to delene forskyves og festes i en ny posisjon. En alternativ måte er å operere fra utsiden og, gjennom en åpning på ca. 25 mm i huden under øret, lage et brudd i øvre/bakre del av kjeven for å forskyve den. Det var ingen forskjell i resultat og stabilitet mellom operasjonsmetodene, og de aller fleste av pasientene var fornøyde i begge grupper. Etter den innvendige metoden hadde omtrent halvparten noe nedsatt følelse i hakehuden, mens arret etter den utvendige metoden var lite synlig og ikke til plage.
I det tredje delarbeidet analyseres resultatet av operasjoner der underbittet er kombinert med at kjeven også har vokst skjevt. Behandlingen av asymmetrisk underkjevevekst kompliseres av at den også påvirker andre deler av ansiktsskjelett og tannsettet. Det kirurgiske inngrepet er også operasjonsteknisk utfordrende. Etter operasjonen var avviket fra midtlinjen redusert fra 5 til 1 mm i gjennomsnitt, og resultatet var stabilt. Til tross for at noe asymmetri fortsatt var til stede, var nesten all de opererte fornøyde med resultatet (97 %).
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova