Disputas: Cecilie Gjøvaag Attramadal - Oral biologi

Cand.odont. Cecilie Gjøvaag Attramadal ved Institutt for oral biologi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Prognostic markers in oral squamous cell carcinomas – an immunohistological study of the invasive front

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Cecilie Attramadal
Foto: Privat

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Kathrine Skarstein, Klinisk Institutt I, Universitetet i Bergen
  2. opponent: Docent Bengt Hasseús, Institutionen för odontologi, Göteborgs universitet, Sverige
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Dipak Sapkota, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Dekan Pål Barkvoll, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Magne Bryne, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kreft i munnhulen forekommer oftest i overflatevevet, kalt plateepitelet. Kreft-transformerte epitelceller (karsinoma-celler) vokser gjennom basalmembranen og inn i bindevevet, og kan derfra spre seg videre.  Selv små kreftsvulster, som fjernes ved kirurgi og/eller stråling, vil i noen tilfeller gi tilbakefall. For å prøve å identifisere disse svulstene, ble derfor ulike faktorer både vedrørende vekstmønster, antall kreftceller med visse molekyler, samt antallet av visse bindevevsceller undersøkt, spesielt i invasjonsfronten, hvor kreftcellene og bindevevet møtes.

Det ble samlet inn operasjonsvev fra 62 ØNH-pasienter fra Rikshospitalet, diagnostisert med munnhulekreft/oralt plateepitelkarsinom. Vevssnitt ble immunhistokjemisk farget med en rekke antistoff og deretter analysert i mikroskop. Dette ga grunnlag for videre gruppering av pasientene. Ved hjelp av innsamlet oppfølgingsdata og annen klinisk informasjon, kunne man så analysere dette statistisk i forhold til prognose.

I den første studien var fokuset en spesiell faktor i kreftcelle-kjernen, transkripsjons-faktoren SOX2.  Denne viste seg å være sterkere uttrykt hos noen pasienter, mens svakere hos andre.  Gruppen med sterkere uttrykk fikk sjeldnere tilbakefall.  Dette var spesielt tydelig blant de pasientene som ble strålebehandlet.

Den andre artikkelen tok for seg et fenomen i vekstmønsteret i invasjonsfronten, kalt «tumor-budding». En «bud» er løsrevne enkeltceller eller cellegrupper opptil fem celler. Det viste seg å si noe om prognose, da det var høyest forekomst av tilbakefall hos pasienter med høy grad av tumor-budding.  Disse «budsene» og resten av fronten ble også undersøkt med hensyn til EMT (epitelial til mesenkymal transisjon), en prosess hvor karsinoma-cellene går fra å likne epitelceller til å likne mer på bindevevs/mesenkymale celler.  EMT forekom i invasjonsfronten og i «buds», men sa ikke noe i forhold til prognose.

En mulig interaksjon mellom bindevevsceller og kreftceller var grunnlaget for den tredje studien.  Antallet av ulike celletyper varierte, hvorav mastcelleantallet viste seg å være prognostisk signifikant; pasientene med mange mastceller fikk sjeldnere tilbakefall. Mastcelle-assosierte gen-uttrykk ble videre undersøkt i en større Hode-halskreft databank, The Cancer Genome Atlas, og korresponderende funn ble observert.

Avhandlingen viser at invasjonsfronten kan gi viktig informasjon vedrørende prognose, spesielt når flere faktorer undersøkes i hvert tilfelle, og at SOX2, tumorbudding og mastceller er potensielle prognostiske biomarkører.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova


 

Publisert 13. juni 2018 08:06 - Sist endret 13. juni 2018 11:51