Professor dr.odont. Gunvor Semb utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden
H.M.Kongen har utnevnt professor dr.odont. Gunvor Semb til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden for hennes banebrytende innsats for behandling av barn med leppe-,kjeve- og ganespalte.
Overrekkelse av Ordensinsigniene skjer torsdag 8. mars 2012.
Professor Gunvor Semb
Foto: Jan Unneberg
Banebrytende innsats
Gunvor Semb har gjort en livslang innsats i behandlingen av barn med leppe-, kjeve- og ganespalte.
Disse misdannelser er de hyppigst forekommende medfødte anomalier i ansiktet og innebærer alvorlige estetiske og funksjonelle belastninger for pasienten og store faglige behandlingsutfordringer. I Norge blir disse barna tatt hånd om i et tverrfaglig miljø bestående av tannlege, plastikkirurg, logoped, psykolog, genetiker, pediater, øre-nese-halslege mfl, behandlingen er komplisert og langvarig, og barna blir fulgt opp til 20-årsalderen.
Særposisjon innen norsk odontologi
Gunvor Sembs faglige innsats setter henne i en særklasse innen norsk odontologi. Også på den internasjonale arena har Gunvor Sembs innsats vært av lignende dimensjon. Semb har vært en ildsjel i arbeidet med å forbedre behandlingen for ”spaltebarn” i Norge ved grundig dokumentasjon og klinisk og pedagogisk innsats. Samtidig har hun lagt til grunn norske erfaringer og resultater ved omfattende internasjonale multisenterstudier der hun har vært en ledende kraft. Hennes personlige innsats for å sikre deltagelse fra ledende internasjonale sentra i nettverksforskningen har vært av stor betydning. Disse strukturerte sammenlignende undersøkelsene har hatt sentral betydning i arbeidet med å utarbeide internasjonale retningslinjer for behandlingen av barn med leppe- kjeve- og ganespalter.
Gunvor Sembs personlig egenskaper, kombinert med en spesiell omsorg for disse barn, og en vitenskapelig etikk som må betegnes som forbilledlig, har gitt henne den internasjonale anerkjennelsen hun innehar.
Sembs engasjement og innsats over lang tid for en utsatt gruppe barn har bidratt avgjørende i arbeidet med retningslinjer for å sikre optimal behandling – både i Norge og i mange andre land.