Anbefaler forskerlinja på det aller sterkeste

15. april er det frist for å søke seg til fakultetets forskerlinje i odontologi.

– Denne muligheten er for god til ikke å gripe! Og du trenger absolutt ikke å være Einstein for å passe inn, oppfordrer årets forskerlinjestudenter.

De to studentene sitter med lab-frakker foran en laboratorie-benk med mange instrumenter, og viser noe til hverandre.

Mohammed Bayar Korkosh og Inger Thea Myklebust Ernø er ODs to aller første forskerlinjestudenter.

Foto: Per Gran, OD/UiO.
  • Se flere bilder nederst i saken.

I fjor kunne studenter ved OD for første gang søke på et eget studieløp tilpasset odontologistudenter som ønsker å fordype seg spesielt i forskning. Meningen med programmet er å stimulere forskningsinteresse og forberede studentene på et videre doktorgradsløp.

Cirka halvveis inn i sitt «pause-år» for å drive med forskning, er programmets to pionérer allerede svært begeistret over forskerlinja: – Jeg føler meg så heldig som har fått sjansen til dette, det kunne ikke ha passet meg bedre, forteller odontologistudent Inger Thea Myklebust Ernø. Hennes medforskerstudent, Mohammed Bayar Korkosh, er minst like fornøyd: – Dette er utrolig spennende. Også er det utfordrende; jeg har lært mer om meg selv ved å komme med på denne linja!

For forskningsinteresserte

Også forskningsdekanen er så langt godt fornøyd med denne første runden med forskerlinje. – Dette er noe vi så at vi hadde behov for, for å kunne ha et bedre tilbud til de av studentene våre som er interesserte i forskning. Det at de får gå inn i en forskergruppe og blir en integrert del av den, gir både den beste opplæringen i relevante forskningsmetoder, men stimulerer også interessen for fagfeltet, mener Linda Hildegard Bergersen, som også er en av studentenes veiledere, sammen med Amer Sehic og Tor Paaske Utheim, alle vitenskapelige ansatte ved Institutt for oral biologi.

Ordningen innebærer at studentene som blir tatt opp får ett års pause fra odontologistudiene mellom fjerde og femte semester. De blir satt til å forske på et utvalgt forskningsprosjekt som allerede pågår ved fakultetet.

Programmet gjennomføres i samarbeid med Det medisinske fakultet, og studentene får mulighet til å melde seg opp til forskerkurs sammen med ph.d.-kandidatene. De er også garantert en plass på doktorgradsutdanningen etter endt masterstudier, forutsatt at de består forskerlinja.

Spennende og tverrfaglig forskningsarbeid

Inger Thea og Mohammed er satt til et forskningsprosjekt som ser på behandling av blindhet ved bruk av munnslimhinneceller, i forskergruppa til Paaske Utheim. Hverdagen består som regel av møysommelig lab-arbeid. De mottar biopsier fra munnslimhinner som blir tatt i forbindelse med fjerning av visdomstenner ved en tannklinikk, og klargjør cellene for videre eksperimenter. Hvert lille eksperiment og analyse bidrar samlet til den overordnede oppgaven; som handler om å finne den beste måten å lagre og transportere cellene på, slik at behandlingen når ut til de pasientene som trenger den.

De to synes det er et interessant prosjekt. – Det var faktisk da jeg hørte om dette forskningsprosjektet fra Tor og Amer i en tidligere sammenheng at jeg for første gang ble litt nysgjerrig på en forskerkarriere, forteller Inger Thea. – Deres entusiasme, kombinert med den faglige tyngden, bidro virkelig til at jeg fikk øynene opp for forskning. Og jeg syntes prosjektet var så spennende, særlig det tverrfaglige aspektet; hvordan odontologer kan bidra i behandling av øyesykdom!

Mohammed er enig, og synes forskningsprosjektet skiller seg ut: – Da vi var på forskerlinjekonferansen Frampeik i Bergen i fjor, så fikk vi høre om prosjektene til andre forskerlinjestudenter. Selv om det var veldig mye annet bra, så sitter jeg bare igjen med følelsen av at vi er superheldige som får være med på akkurat dette!

Forskningsdekan Bergersen mener forskningsprosjektets tverrfaglige karakter vil kunne gi studentene en ytterligere strategisk fordel, med hensyn til en eventuell videre forskerkarriere: – Prosjektet Inger Thea og Mohammed deltar på er et ypperlig eksempel på forskning fra fakultetet som vil kunne sortere under livsvitenskap. Gitt den enorme satsingen på livsvitenskap som UiO har på gang, har det vært et klokt valg hvis de ønsker å fortsette med forskning.

Innholdsrike dager

Å gå på forskerlinja introduserer studentene for en forskers varierte arbeidsdag. Inger Thea og Mohammed tilbringer mye tid i laben, men de har også fått egen arbeidsplass i samme gang som mange av de andre forskerne ved IOB. Der sitter de og analyserer data, leser relevante artikler, skriver, og ikke minst: forbereder presentasjoner.

– De får en innføring i alt det samme som ph.d.-kandidatene skal gjennom, forteller senioringeniør Cuong Khuu, som følger studentene i det daglige. – Det inkluderer også å holde presentasjoner, for eksempel som de gjorde på Frampeik-konferansen, og under et fagseminar her ved instituttet.

Det åpenbart at Khuu og hans unge forskerkolleger setter pris på hverandre, og det tette samarbeidet de har. – De er veldig flinke og ivrige. Og det er lett for oss andre i forskergruppa å la oss smitte av entusiasmen deres, forteller han.

Khuu understreker også hvor viktig det har vært at de jobber i tospann og kan sparre med hverandre. Det er studentene også glade for, og den ordningen kommer til å bli videreført for forskerlinja 2017-2018.

Mange gode grunner til å søke

De to forskerspirene lot seg motivere av litt forskjellige aspekter ved forskerlinja. Det var som nevnt først da hun fikk høre om forskningsprosjektet i vanlig undervisning, at Inger Thea begynte å interessere seg for forskning i noe særlig grad. Mohammed har derimot alltid fulgt med på tv-programmer om forskning og forskere, fra barndommen av. Begge er likevel opptatt av at man ikke trenger å være genierklært for å være aktuell for en forskerkarriere.

– Det aller viktigste er din egen motivasjon, råder Inger Thea alle som vurderer å søke på forskerlinja. – Det var det jeg ble fortalt også, da jeg vurderte å søke, og det har vært veldig riktig for meg.

Begge trekker også fram at forskning, i motsetning til hva mange kanskje tenker, er en sosial karrierevei. – Man jobber i team og kan dra på konferanser. Vi jobber jo i en internasjonal forskergruppe, så det kan kanskje åpne opp for internasjonale konferanser og utveksling på en annen måte enn studiene, tror Inger Thea.

– Det eneste kjipe med dette friåret, er at vi må bytte kull. Vi rakk jo å bli ganske sammensveiset i løpet av de to første årene, forteller Mohammed. – Men det sier også litt; når det er det eneste negative med forskerlinja, legger Myklebust Ernø til og smiler,- før hun også understreker at de har hørt mye bra om kullet under dem, som de går inn i etter sommeren.

Mye og variert lærdom

En av de neste store utfordringene for forskerlinjestudentene, utover datainnsamling i laben, er å skrive en vitenskapelig artikkel. Men de virker ikke spesielt bekymret for det, de er heller opptatt av den gevinsten det vil gi dem i form av vitenskapelig skrivetrening: – Og det er også så bra med å «få unna» en del av datainnsamlingen dette året. Da kan vi fokusere mer på kun skriving av artikkelen seinere, mener de.

Forskerlinje-programmet legger opp til at de to skal fortsette å forske på det samme prosjektet på deltid de neste tre årene, selv om «pause-året» med forskning bare varer fram til sommeren. Til høsten går de tilbake og følger normal undervisning fra og med femte semester.

– Jeg kommer nok til å lese på en litt annen måte når jeg skal tilbake til odontologistudiene, tror Inger Thea. – Vi har allerede blitt mye mer selvstendige i måten vi studerer på, noe vi ikke bare kommer til å få bruk for under studiene, men også i resten av vår akademiske karriere som både forskere og klinikere. Vi har også fått videreutvikle et kritisk perspektiv på helse og sykdom, som er verdifull bagasje å ha med seg ved behandling av framtidige pasienter.

På spørsmål om de er redde de skal glemme verdifull kunnskap om tannlegefaget i løpet av året med forskningsfordypning, er de begge samstemte i at det er de i alle fall ikke. – Snarere tvert i mot, fordi her får vi fordype oss mer i den basalkunnskapen som vi lærte de første to årene, og det gjør at vi bare lærer den enda bedre. Også har vi jo ikke begynt i klinikken ennå, så det er et naturlig og veldig godt tidspunkt for dette avbrekket.

Utlysning for forskerlinja for 2017-2018 legges snart ut på fakultetets hjemmesider. Det skal lyses ut to stillinger, med søknadsfrist 15. april.

Forskningsprosjektet for neste års forskerlinje kommer til å være ved Institutt for klinisk odontologi.

Forskerlinja
Emneord: forskning, forskerlinje, doktorgradsprogram, ph.d., frampeik, livsvitenskap, stamceller Av Hilde Zwaig Kolstad
Publisert 8. feb. 2017 06:30