Kliniske rutiner- Kariologi

Bleking

Bleking av tenner kan gjøres eksternt og internt. Nedenfor kan du lese om indikasjoner og fremgangsmåte for de to typene bleking.

Eksternbleking - indikasjoner

Generelt:

  • Misfarginger av en, eller flere tenner og misfarging av den incisale del av en eller flere tenner der vi antar at bleking kan ha en positiv effekt.

Eksempel: 

  • Misfarging pga. kaffe, te, rødvin, røyk og lignende.
  • Misfarging pga. utlekking fra dentale materialer og karies.
  • Medfødte mørke tenner.
  • Tetracyclinmisfarging (milde til moderate former).
  • Ev. forsøksvis ved enkelte former for amelogenesis imperfekta og misfarginger som skyldes økt tykkelse av dentin som for eksempel etter traume (vitale tenner).
  • Bleking kan være aktuelt etter mikroabrasjon

Prosedyre: 

1. Tannlegestyrt hjemmebleking

  • Undersøkelse og indikasjonsbestemmelse. Puss av overflatemisfarging. Obs. karies og åpne dentinflater. Fargebestemmelse. Informasjon om bivirkninger og forsiktighetsregler.
  • Nøyaktig alginatavtrykk.
  • Gipsmodell m/ ca ½ mm tykt spacerlag buccalt på de tennene som skal blekes. Spacer legges ca 1 ½ mm fra gingiva og ikke på incisalkanter / occlusalflater.
  • Skinnen fremstilles av 0,9 mm tykk vinylplate og klippes så den ikke dekkes eller berører gingiva. Bør avsluttes 0,5 – 1,0 mm fra gingiva eller emalje-sementgrensen om denne er synlig.
  • Skinnen prøves på pasienten – pasienten må lære å ta den av og på.
  • 10 % carbamidperoxid anbefales som blekegel.
  • Instruer pasienten i å fylle blekegel i skinnen – incisalt og litt opp på de aktuelle buccalflatene. 1 tube med 1,2 ml innhold kan rekke fra 4 til 6 omganger med bleking. Viktig å ikke overfylle skinnen. Ev. overskudd tørkes bort fra gingiva.
  • Tennene skal være rene før skinnen settes på, og den kan brukes enten på dagtid, 2 til 3 timer, eller om natten når en sover. Unngå å spise og drikke med blekeskinnen på.
  • Når skinnen tas av, rengjøres den i lunket vann vann. Rester av blekegel skylles bort eller pusses bort fra tennene.
  • De fleste bleker fra 7 til 14 dager / netter uten opphold. Antall dager avhenger av grad og type av misfarging – pas. alder og lignende
  • Om begge kjever skal blekes tas bare en av gangen.
  • Kontroll (hos tannlege) fra 7 til 14 dager etter ferdig bleking. Fargebestemmelse.

2. Klinikkbleking

  • Undersøkelse og indikasjonsbestemmelse. Puss av overflatemisfarging. Obs. karies og åpne dentinflater. Fargebestemmelse. Informasjon om bivirkninger og forsiktighetsregler.
  • Gingiva dekkes grundig med flytende kofferdam, og det kan gjerne ligge litt ned på den gingivale del av tennene. Leppeholder og bomullsruller brukes i tillegg. Alternativt kan en bruke kofferdam og sealer.
  • 35 % karbamidperoksid anbefales som blekemiddel
  • Blekegel for klinikkbleking påføres. Materialene er etsende så ikke søl! Ikke forlat pasienten. La gelen ligge så lenge som produsenten foreskriver. Unngå bruk av lampe. Fjern så gelen med vakuumsug og forsiktig spyling uten at noe kommer ned i munnhulen. Gjenta gjerne prosessen.
  • Kontroll (hos tannlege) fra 7 til 14 dager etter bleking. Fargebestemmelse.
  • Ev. ny runde med klinikkbleking og etterfølgende kontroll. Det hender pas. må gjenta behandlingen 2 eller 3 ganger før resultatet blir tilfredsstillende.

Internbleking av misfargede rotfylte tenner

Rotfylte tenner blir av og til blå-grå misfarget. Fargepigmenter dannes ved nedbrytning av blodkomponenter som ikke er tilstrekkelig fjernet ved rotbehandlingen eller som følge av traume med etterfølgende blødning i pulpa. Ved nedbrytning frigjøres jern (fra hemoglobin) som omdannes til sortfarget jernsulfid av bakterier. Også nekrotisk vev kan gi opphav til misfarginger. Slike fargestoffer diffunderer ut i dentintubuli. Det kan derfor ofte være behov for bleking av estetiske grunner. Intern bleking er alltid førstevalg ved en misfarget rotfylt tann og gir ofte et vellykket resultat.
Nåværende tannblekesystemer er basert i hovedsak på hydrogen peroksid (H2O2) eller stoffer som frigir hydrogen peroksid. Her på fakultetet brukes natriumperborat, Na2[B2(O2)2(OH)4], og vann, blandet sammen til en pasta og plassert i pulpakavum under kofferdam isolasjon. Pasienten går med denne, en såkalt ”walking bleach” – teknikk. Blekingen skjer gjennom en oksidasjon av fargemolekyler ved at hydrogenperoksid spaltes videre og danner radikaler:

Na2[B2(O2)2(OH)4] + 2H2O > 2NaBO3 + 2H2O2 > 2[H2O + O-]

Ved at H2O2 diffunderer ut gjennom dentintubuli, er det en viss fare for penetrasjon til rotoverflaten der dentinet ikke er dekket av emalje eller sement. Ekstern cervikal rotresorpsjon er rapportert, spesielt etter bruk av 30 % H2O2 kombinert med varme. Ca 10 % av tennene har et udekket område cervikalt. Ved periodontale skader kan det også ha oppstått defekter i sementen. Et tett barriere over rotfyllingen anbefales derfor for å hindre diffusjon av H2O2 ut i cervikalområdet.

En svensk studie (Holmstrup, 1989) rapporterte at av 95 tenner som hadde blågrå til blåsvart misfarging viste 90 % et godt eller akseptabelt behandlingsresultat umiddelbart etter bleking. Etter 3 år var det 20 % residiv og etter 5 år 25 % residiv.
 

Prosedyre:

  1. Før bleking må rotfylling og eventuelle restaureringer av kronen være tette. Utette rotfyllinger/restaureringer revideres før bleking. Det bør tas et klinisk bilde av tannen eventuelt supplert med fargeuttak før man går videre.
  2. Alt fyllingsmateriale i pulpakavum fjernes. Misfarget dentin fjernes ikke. Rotfyllingsmassen fjernes til 1-2 mm under gingivalrand. Skyll med vann og tørrlegg.
  3. Sementbarriere, 1-2 mm, av fast (tørr) IRM eller glassionomer fylling plasseres over rotfyllingen for å hindre diffusjon langs cervikale dentintubuli, se figuren til høyre.
  4. Sett på kofferdam og ligere med tanntråd (kofferdam må dekke pasientens nese). Skyll godt og tørrlegg med luft.
  5. Blekemiddelet: (A) En pasta av natriumperborat og vann (natriumperborat granula må knuses) legges i pulpakavum og labialt i kavitet. Fuktighet trekkes ut med bomullspellet/papirpoint. Eller (B) et ferdigprodukt (for eksempel Opalescence Endo) appliseres. Det skal være plass igjen til 2-3 mm tykk lag med midlertidig fyllingsmaterial. Hvis misfargingen er lokalisert til den gingivale del av tannen, legges kun blekemiddel svarende til dette området.
  6. Tett toppfylling med IRM (helst 3 mm tykk).
  7. Blekeperiode på ca 14 dager avhengig av misfargingen. Pasienten bes melde seg hvis tannen skulle få en for lys farge.
    NB: Hvis det ikke er oppnådd et tilfredsstillende resultat etter 3-4 blekeperioder, vinner man lite på å fortsette.
  8. Etter avsluttet blekeperiode, gjøres kavum ren. Ca 1 mm av insisale del av åpningen til pulpacavum syreetses. Lengst cervikalt legges en lys glassionomerfylling (hvis IRM brukt under blekeperioden). Dette for å lysne tannen ytterligere, men også for å kunne skjelne mellom tann og fyllingsmateriale ved en eventuell senere fornyet bleking. Bonding appliseres og det legges en tett toppfylling med lys kompositt - lysherdes først fra labialt etterpå fra det linguale (minsker kontraksjonen).

JD/NRT 2007

Publisert 12. okt. 2010 12:43 - Sist endret 30. nov. 2010 14:03