Kliniske rutiner- Kariologi

Pasienter med særlig stort behandlingsbehov

Pasienter som har et stort behandlingsbehov på grunn av karies må utredes grundig for å finne årsaken til pasientens kariessykdom. I tillegg til klinisk og røntgenologisk undersøkelse av tenner og støttevev skal det gjøres en vurdering av pasientens:

  • Tidligere karieserfaring (DMFS)
  • Munnhygiene (Plaqueindex/blødningsindex)
  • Kosthold
  • Saliva
  • Fluorbruk

I tillegg til utredningen skal det lages en behandlingsplan som skal omfatte:

  • Akuttbehandling (ekstraksjoner, endodonti)
  • Ekskavering av dype karieslesjoner og midlertidige fyllinger.
  • Kariesforebyggende program
  • Operativ behandling

Hver student skal ha minst en utredningspasient. 7. semester eller 8. semester er et gunstig tidspunkt for utredningspasient. To og to studenter kan jobbe sammen om en utredningspasient og kan også samarbeide om behandlingen. Selv om det primært er ønskelig at studenten ferdigbehandler pasienten, er dette ikke noe krav. Men studenten må ekskavere dype karieslesjoner og legge midlertidige fyllinger, sørge for at pasienten får den nødvendige akuttbehandling, foreslå kariesforebyggende program og følge dette opp (min. 4 besøk) og sørge for at pasienten blir henvist for eventuell fyllings- og kroneterapi.

Kosthold

En kan vurdere pasientens kosthold ved å bruke ett eller to av disse alternativene:

1. Et kostholdsskjema (avkryssingsskjema) som fylles ut av pasienten når han er til konsultasjon/behandling (last ned skjema her).

Gir sjelden et "sant" bilde av kostholdet, men:

  • kan være et godt grunnlag for en dialog mellom student og pasient om spise og drikkevaner.
  • Noen pasienter kan ha en spise-drikke-uvane som er "kariogen" men som de selv ikke kan vurdere.
    • nipping til Cola/brus
    • pastiller
    • sukker i teen eller kaffen


2. Kostholdsskjema som fylles ut av studenten basert på intervju om hva pasienten har spist og drukket de siste 24 timer.

Studenten noterer:

  • Antall skiver, type brød, hvilket pålegg?
  • Hva (og hvor mye) har han/hun drukket, til eller mellom måltidene?
  • Brukes sukker eller syltetøy til yoghurt, melk/frokostblanding, "corn flakes"?
  • Hvor mange skjeer sukker til kaffe/te?
  • Hvor mye frukt og grønnsaker og når?
  • Sjokolade, snop, brus/cola, pastiller, drops, tyggegummi, hvor mye og når?

3. Pasienten skriver kostholdsliste der han noterer alt han spiser og drikker i løpet av tre dager.

Pasienten noterer:

  • Alt han/hun spiser og drikker i løpet av tre dager.
  • Denne listen skal inneholde mengdene mat og drikke og
  • Tidspunktene for alle måltidene og mellommåltidene.
  • Munnhygiene når og med hvilke hjelpemidler.

Saliva

Salivas sekresjonshastighet og bufferkapasitet er viktige faktorer i munnhulens beskyttelse av tennene mot syreangrep. Flere helsetilstander og medikamenter påvirker disse faktorer. Det henvises til Felleskatalogen for oversikt over medikamenter som gir munntørrhet.

Ved utredning skal følgende parametre undersøkes (se separate instruksjoner for målingene ved å trykke på lenkene):

Verdier for ustimulert (hvile)- og stimulert saliva (ml/min)*:

  Normalt (gj.snitt) Normalvariasjon Lav/hyposalivasjon Lav variasjon
Ustimulert saliva 0,30 0,25 - 0,35 <0,10 0,10 - 0,25
Stimulert saliva 2,00 1,00 - 3,00 <0,70 0,70 - 1,00

*(Per Axelsson: "Diagnosis and riskprediction of dental caries". 2000, side 94.)

 

ABT 2006

Publisert 12. okt. 2010 12:43 - Sist endret 7. jan. 2016 08:52