Hvordan påvirkes tennenes emaljeoverflater av ulike «produkter» og kan det ha betydning for vår tannhelse?

Tenner er en viktig del av vår identitet og mange ønsker å ha sunne tenner og et estetisk smil. Tannemaljen er noe av det hardeste i menneskekroppen, men over tid påvirkes den av ulike munnhygiene- og andre produkter for tennene. Vil langvarig bruk av disse kunne gjøre at vi må være mer forsiktig med hva vi spiser og hvor ofte?

Bakgrunn

Tannbørsting med bruk av tannpasta er den mest vanlig munnhygienerutine som bidrar til god oral helse. Tannpastaer inneholder mange ulike komponenter, som regel en kombinasjon av abrasive materialer, såpestoffer og en eller flere aktive ingredienser. Stadig nye tannpastaer dukker opp på markedet som produsentene hevder har flere funksjonelle egenskaper, som for eksempel å bekjempe karies og tannkjøttproblemer, redusere plakk, pleier sensitive tenner, fjerner misfarging og behandler dårlig ånde. Noen av tannpastaene er produsert for å gjøre tennene hvitere, blant annet ved hjelp av optiske virkestoffer, men også slipemidler eller kjemikalier som skal fjerne flekker og misfarging på tennene.

Tennene kan bli påvirket av de ulike innholdsstoffene blant annet ved at tannoverflatens fysiske eller kjemiske egenskaper endres. Tannemaljens overflatespenning og den frie overflateenergien er eksempler på dette og er avgjørende faktorer for mange prosesser i munnhulen som for eksempel karies og dentale erosjoner (syreskader). Ved å utsette tannemaljen for stoffer som kjemisk skal løse opp f.eks. misfarging, gjerne i kombinasjon med abrasive ingredienser, er det en mulighet for at denne ‘behandlingen’ også fjerner pellikelen. Pellikelen er et tynt lag naturlig dannet av salivaproteiner som beskytter tennene. Fjerning av pellikelen, abrasjon av tannoverflaten eller kjemiske behandlinger kan endre tannoverflatens fysiske eller kjemiske egenskaper og dermed overflatespenningen. En økning i overflatespenning vil kunne øke fukting av tannoverflaten når væsker kommer i kontakt med tennene.

Syreskader, eller dentale erosjoner på tennene, er et økende problem i dagens samfunn, spesielt hos ungdom og yngre voksne. Det er inntak av sure drikker og godteri som er nok hovedårsaken til syreskader i denne aldersgruppen. Mange i denne aldersgruppen er også opptatt av å ha mest mulig hvite tenner og de benytter seg av produkter som er markedsført for dette.

Problemstilling

En endring av tennenes naturlige emaljeoverflater som gjør at den blir lettere fuktet vil kunne påvirke dens naturlige beskyttelse mot syrer i kosthold.

  • Hvilke komponenter finnes i dagens tannpastaer som kan påvirke tannoverflates spenning og fukting?
  • Hvordan kan man måle effekten av disse komponentene på tannoverflaten?
  • Når tannoverflaten får endret overflateegenskaper, hvordan kan dette videre påvirke tennene som utsettes for syrer?

Mål og metode

Mål 1: Skaff en oversikt over aktuelle virkningsstoffer eller hjelpestoffer i tannpasta som muligens kan endre emaljen på tannoverflaten

Mål 2: Gjennom in vitro laboratoriestudier utvikler en protokoll for å kunne måle effekten av disse ulike stoffene på tannemaljen

Mål 3: Gjennomfør ulike in vitro studier for å undersøke effekten av pellikelen og ulike munnpleieprodukter på tannoverflaten. Aktuelle metoder vil være kontaktvinkelmålinger, profilometri, og mikroskopi (SEM)

Mål 4: Gjennomfør ulike in vitro studier i en erosjonsmodell for å undersøke om effekten av disse overflatestoffene gjør tennene mer sårbare for syrer i kosthold

Bildet kan inneholde: skråningen, himmel, font, sirkel, parallell.                          

Kontaktvinkel (q) av en dråpe på en overflate         

Bildet kan inneholde: gass, maskin.

Kontaktvinkelgoniometer

Bildet kan inneholde: skråningen, rektangel, hus, parallell, font.

Profilometri-målinger

Studentens arbeidsoppgaver

  • Bli kjent med ulike målemetoder som kan evt. benyttes og lær hvordan disse fungerer
  • Fremstill tannemaljeprøver fra storfe, evt. humane tenner
  • Planlegg og gjennomfør in vitro studier som undersøker hvordan tenner blir påvirket av både overflatebehandlinger og av syrer

Om forskningsmiljøet

Prosjektet er basert på en masteroppgave fra 2017 med tittel «Tannpasta for hvitere tenner - Kan disse påvirke emaljens mottakelighet for syreskader?» veiledet av Alix Young Vik, Lene Hystad Hove og Carl Hjortsjö. Det er skrevet en artikkel for NTFs tidsskrift basert på deler av masteroppgaven som skal forhåpentlig publiseres ila 2021. De samme veiledere er interesserte i å fortsette forskning på dette temaet og tenker at det er et godtegnet forskerlinjeprosjekt. Ingen av veiledere har tidligere erfaring som veileder for forskerlinjestudenter. Det vil være viktig med samarbeid med folk på Klinisk forskningslaboratoriet og vi vil muligens får med oss en veileder derfra.

Kontakt

Hovedveileder: Alix Rosslyn Young Vik - Institutt for klinisk odontologi (uio.no)

Medveileder: Carl Hjortsjö - Institutt for klinisk odontologi (uio.no)

Publisert 3. mai 2021 15:33 - Sist endret 3. mai 2021 15:33