Dette er historien om en idé født ved Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet med barselhjelp fra Kjemisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. En idé som har vokst langt utover «barndomshjemmet».
Bakterier er sosiale organsimer, og trives best i tette samfunn. Kommunikasjon er viktig i oppbyggingen av et bakteriesamfunn. Dersom vi kan blokkere kommunikasjonen, kan vi hindre dem i å slå seg ned og forårsake infeksjoner.
Periodontitt er en kronisk sykdom, som involverer tannkjøttet og tennenes festeapparat, og kan føre til tannløsning. Forskjellige typer bakterier kan både utløse og beskytte mot periodontitt. Det finnes flere behandlingsformer som holder periodontitt i sjakk, men hvilken fungerer best over tid?
Periodontitt er en tannkjøttsykdom som rammer store deler av befolkningen, og kan settes i sammenheng med bl.a. slag, sukkersyke og for tidlig fødsel. Det finnes flere behandlingsformer, hvor kirurgi i kombinasjon med antibiotika ser ut til å virke best.
Ved tannkjøttsykdom kan munnbakterier komme inn i blodstrømmen og gjøre skade andre steder i kroppen. Nå er en ny munnbakterie oppdaget i Sveits.
Tonsillolitter er mineraliserte stener, som dannes ved mandlene bakerst i svelget. Undersøkelser med elektronmikroskop og lysmikroskop viser hva tonsillolitter består av.
Transkriptomanalyse av Porphyromonas gingivalis ved bruk av mikromatriser og RNA-sekvensering. Dette arbeidet, som er en del av Hedda Høviks PhD avhandling, er et viktig bidrag til kartleggingen av arveanlegget (genomet) i den anaerobe bakterien Porphyromonas gingivalis.
Infeksjoner i munnhulen, spesielt fremskreden periodontitt er satt i sammenheng med økt risiko for hjertekarsykdom.
Bakteriers samtale er knyttet til biofilmdannelse og overføring av arvemateriale.
God saliva(spytt)sekresjon er viktig for munnhelsen og for vår velvære. Saliva beskytter tenner og munnslimhinnen mot bakterie- og virusinfeksjoner, verner tannemaljen og er viktig for spising, svelging og tale
Årsaken til tannråte (tannkaries) i emaljen har lenge vært hevdet å være Streptococcus mutans og laktobasiller. Arbeider nylig utført i vår gruppe med moderne molekylærbiologiske teknikker på emajekaries hos barn og voksne har imidlertid brakt andre bakterielle kandidater på banen. Mange av disse bakteriene kan ennå ikke dyrkes.
Områder med celle- og vevsdød i kjever etter strålebehandling (osteoradionekrose) inneholder ikke bakterier bare på overflaten.