Om gruppen
Vi forsker på hvilken funksjon ulike ionekanaler har innen regulering av sekresjon. Tidligere var fokuset på å forstå hvordan sekresjon av hormoner fra hypofyseceller reguleres ved hjelp av elektrofysiologiske signaler. Nå overfører vi denne erfaringen til oralbiologisk forskning, og vil forske på funksjonen til de samme ionekanalene innen regulering av salivasekresjon. Som en del av forskningsgruppen Oral physiology and cancer research group her på IOB vil vi også se på ionekanalers rolle innen kreftutvikling, inkludert kommunikasjonen mellom kreftceller og celler i kreftsvulstens mikromiljø.
Hovedmål
- Forstå funksjonen til Ca2+-signalveiene og Ca2+-aktiverte K+- og Cl--kanaler i sekresjon og sekresjonskontroll i ulike spyttkjertelceller
- Studere hvordan ekspresjon av ionekanaler i fibrolbaster og andre stromale celler er regulert av ekstracellulære vesikler fra orale kreftceller og hvordan en eventuell endring i elektrofysiologisk profil påvirker cellenes migratoriske egenskaper
Hovedprosjekter
Sekresjonskontroll i spyttkjertelceller
Intracellulære Ca2+-signaler er antakelig den aller vanligste intracellulære signalmekanismen blant kroppens celler. Denne reguleringsmekanismen involverer et stort antall komponenter; ionekanaler, vannkanaler, pumper, signalmolekyler med mer, og cellen er avhengig av et balansert samspill mellom alle disse komponentene for korrekt regulering av sin aktivitet, i vårt tilfelle spyttsekresjon. Celler blir utsatt for økt oksidativt stress i mange situasjoner og sykdommer, enten innenfra eller utenfra eller begge deler. Vi vet at oksidativt stress kan påvirke en celles Ca2+-signaliseringssystem, og man må kunne anta at dette igjen vil påvirke spyttsekresjonen. I dette prosjektet ønsker vi først og fremst å bestemme hvilke komponenter i Ca2+-signalsystemet i spyttkjertelcellene som blir først/mest påvirket av økt oksidativt stress.
Sekresjonskontroll i gonadotrope hypofyseceller
Dette prosjektet har vært et samarbeid med Finn-Arne Weltzien ved NMBU siden 2005. Vi kombinerer molekylærbiologiske og elektrofysiologiske verktøy for å studere detaljer i hvordan det hypotalamiske frigjøringshormonet GnRH kontrollerer produksjon og sekresjon av gonadotropiner (FSH og LH). Spesielt er vi opptatt av hvordan GnRH kan regulere de to hormonene ulikt. Vi bruker japansk risfisk, Medaka, som modellorganisme, og har utviklet transgene linjer som uttrykker GFP i LH-produserende celler, og RFP i FSH-produserende celler, henholdsvis. Besøk gjerne nettsiden til Weltzien-gruppa (nmbu.no) for mer informasjon.
Mer informasjon på forskergruppens engelske nettsider.