Mitt første møte med Stockholm

Da omsider kommer det et innlegg fra meg også.

Heeeeiii bloggen!! <3<3<3<3

Da blogg er for meg, som en datamaskin er for min mormor, har jeg lest meg opp, eller snarere sett på videoblogger på Youtube, og forstått at det slik de riktige proffene starter. Jeg befinner meg, som kanskje kjent, i Stockholm, og er man først i Stockholm gjelder det jo også å holde seg oppdatert på den enhver tid nyeste moten, og nettopp derfor føler jeg det er naturlig at denne bloggen i all hovedsak handler om mote.

Vårens farger er i år…. NEIDA! :)

Jeg altså vært i Stockholm i én måned, og på den tiden rukket å danne meg et visst inntrykk av det odontologiske studentlivet, som jeg i all hovedsak vil skrive om. Dog lever jeg i den tro at det kan være interessant å også lese bitte litt om møtet med byen, samt likheter og ulikheter på klinikken og følgelig starter jeg med det.

Jeg ankom Stockholm i begynnelsen av mars. Bilen var lasset opp med klær og mye bøker (så mye at jeg tør ikke tenke på hva overvekten på et eventuelt fly ville kostet), ett stk. far, ett stk. kjærste til far og en særdeles spent Mads, altså meg.

Etter langt om lenge, og lenger enn langt ankom vi Stockholm og Hammarby Sjöstad, som er mitt hjem frem til juni. Her ble jeg møtt av Josefine, min veldig hyggelige finske romvenninne, som viste meg leiligheten og soverommet mitt.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke legge om språket, men etter en kort samtale med Josefine skjønte jeg raskt at her var det bare å gjøre som Skavlan, legge om til svorsk. Jeg kan for øvrig informere om at man blir ikke så rent lite språkforvirret av å bo med en finne og omgås svensker!!

Rommet jeg leier, leier jeg av Amanda, en svensk tannlegestudent som er på utveksling i Paris denne våren. Da jeg åpnet døren til rommet, som skal være mitt frem til juni, møtte det meg et fint koselig rom som Amanda hadde pyntet med masser av lapper til meg. Når jeg skriver masser, så er det virkelig masser, de var overalt!!
Her var det forklaringer på nær sagt alt!! ”Läs om du har tråkigt! Tandläkartidninger i massor, (tjejtidningar), böcker”. (Jeg har selvsagt konsentrert meg om ”tjejtidningane” :p ) Selv inne i klesskapet var det en lapp for å forklare at dette var et klesskap. Dette var selvsagt veldig hyggelig!! MEN, jeg lurer litt på hva disse svenskene egentlig tror om oss nordmenn??? Leiligheten består av to soverom samt felles kjøkken og bad. Hammarby Sjöstad kan minne litt om Nydalen hva gjelder område, og her har jeg det flott og kan slettes ikke klage. :) 

Første helgen ble brukt med familie til å bli kjent i byen. Som ordentlige turister trasket vi opp og ned Gamla Stan, Drotninggatan, Djurgården, spiste på restauranter og det som hører med, far hadde til og med kameraet på brystet.
Stockholm er egentlig ikke så mye større enn Oslo hvis man kun ser på sentrumsområdet, hvilket overrasket meg litt. Gamla Stan, er veldig turistifisert, og mens man i Norge selger troll, går det her i Dalahäster.

 

Ikke skjønner jeg at det er marked for en hel gate fylt med butikker som selger slike, men jeg antar det er Japaneres reiselyst som står for etterspørselen også her?!?
Uansett hadde vi en veldig trivelig helg!

Første skoledag ble vi møtt av Malin, ERASMUS-studentenes kontaktperson, som druknet oss i en masse informasjon, før vi ble vist rundt på campus av et student fra OF. Klinikksjefen Lars-Erik fikk vi også møte, en eldre og virkelig kjempehyggelig mann!! Han har møte med oss hver uke og sørger for vårt ve og vell, og det gjør han virkelig godt!

Jeg møtte selvfølgelig også de andre ERASMUS-studentene! Her var det to fra Irland, én fra Tromsø, én fra Paris, fire fra Portugal og to fra London.

Under omvisningen fikk vi også kjøpt billetter til eftersleppet til sitningen som skulle være påfølgende fredag. Efterslepp?? Sitning?? Tenker du kanskje nå… En sitning er en slags ”galla”-middag, hvor vi altså fikk kjøpt billetter til festen etterpå (billettene til selve sitningen var utsolgt). Denne festen var, av alle steder, på Stureplan, så jeg har allerede rukket å sprade rundt i røde chinos blant kaksene på Stureplan.

Dag to på skolen var første dagen vi egentlig møtte de andre i klassen, dvs. klassen er delt opp i åtte grupper, hvorav  to og to grupper har samme timeplan. Selv er jeg i gruppe syv, og følger følgelig timeplanen til gruppe syv og åtte. Av den grunn er det stort sett disse jeg omgås til daglig. En veldig hyggelig gjeng som har tatt meg meget godt i mot og invitert meg med på en masse sosiale festligheter! Bl.a overtalte de meg, i et svakt øyeblikk, til å ta del i revyen de skal ha i mai. Montro hva de hadde i kaffen min når jeg gikk med på det?? Da er det i hvert fall igjen duket for et møte med ”Madsemann”, for de av dere som husker den fra vår egen revy.

Første uken fikk vi ikke lov til å gjøre noen behandling da vi enda ikke hadde fått svar på MRSA prøvene, derimot fikk vi lov til å følge de andre studentene og se hva de gjorde. Når alt kommer til alt tror jeg det nesten var like greit, for på den måten ble vi i større grad kjent med klinikken for så å slippe å se totalt fortapt ut når vi selv fikk pasienter. Det skal sies at jeg likevel går undrende rundt med tanken ”hvor søren var det utstyrsrommet igjen??” i ny og ne. Selv fikk jeg også se på Jacob sin superavanserte behandling, også kjent som depurering.

Selve klinikken er bygd opp veldig annerledes enn i Oslo. Her er det en eneste stor klinikksal, hvor hver fagavdeling har sin egen del av salen. Hvilket betyr at vi som studenter på forhånd må booke plass på den avdelingen som egner seg for den behandlingen som skal utføres på den aktuelle pasienten, og det er alle mulige semestre samtidig på salen.

Ved et journalopptak skal det noteres ned alle flater som har hatt en form for restaurering og hva slags, selv om den ble gjort for lenge siden. Uansett om pasienten har perio/gingivitt eller ei, skal det noteres ned lommedybder, plakkstatus, BIP, furkasjoner samt mobilitet.
Her brukes også Opus, men da man ikke kan autorisere på ønsket måte i Opus enda(de jobber med at de skal kunne det etter hvert), må man også notere på et (gult)arbeidskort som man må få signaturene på.
Alt dette gjør at et journalopptak blir veldig mye mer omfattende enn hva vi er vant med fra Oslo, men på den andre siden slipper vi her å ha et journalopptak på perio, for så å oppdage at pasienten har karies for så å ta et journalopptak også der. På denne måten får man et mer helhetlig bilde av pasienten fra første stund, som jeg har tatt meg selv i å streve med å ikke miste i Oslo.

Her har vi også mye mindre klinikktid enn i Oslo. Èn økt er på fire timer kontra tre i Oslo, men mens vi i Oslo har fire voksenklinikk-økter i uken, kan vi enkelte uker ha halvannen økt her.

Ved protetisk behandling må man skrive seg opp for terapiplanering, hvor studenten(e) på forhånd har laget studiemodeller og hvor de således setter seg ned med to til tre protetikere for å diskutere muligheter, hva studentene har planlagt og lignende i en veldig hyggelig setting. Dette ser jeg så absolutt nytten av, og det er kjempebra, dog oppleves det som noe frustrerende, som en utvekslingsstudent, at det ikke finnes mange ledige terapiplaneringer og ukene til man skal hjem går raskt.

Her i Stockholm er 8. semester siste semester hvor studentene har PED, hvilket betyr at alle her er drevne med å håndtere barn, mens jeg selv kjente at jeg var på tynn is i det jeg hadde min første syvåring i stolen.  Mens vi er vant til å kunne ha voksne pasient i stolen i tre timer uten at de klager, nevneverdig i det minste, synes ikke barn at det er like vell anvendte timer. Heldigvis var det kaldt ute og tykkelsen på isen under føttene vokste raskt, selv når syvåringen hadde en grad 5 på 75D.

Hvilket bringer meg inn på en annen artig kuriositet. Her i Stockholm bruker de ikke grad 1 til 5, men grad 1 til 3, hvor grad 3 er inn i dentin, uansett hvor dypt. Ellers består et fullt tannsett av 32 tenner, også her.

En pasient her på Karolinska betaler 150 kr pr. besøk, uansett behandling. Hvilket betyr at en tre-ledds bro, ved eksempelvis fem besøk, koster 750 kr, dette inkludert teknikkerarbeidet. Jeg vet vi i Norge har oljefond, tjener godt med tilsvarende dyre varer og tjenester, men dette synes selv jeg som student er billig, dog er ikke alle pasientene like enige i det.

Hvilket bringer meg inn på pasientene. Også her er det pasienter som gjerne har gått en stund på studentklinikken og følgelig snappet opp ett og annet faguttrykk. En pasient lurte eksempelvis på om vi måtte bruke ”koffi annan” – denne grønne gummiduken, som de førøvrig ikke er like nøye på å bruke her, som i Oslo.

Når det gjelder hva vi ERASMUS-studentene har fått gjort er det dessverre ikke så mye. I starten var det funnet frem en del pasienter til oss, og vi ringte og booket time, men det viste seg at noen pasienter gikk allerede hos andre studenter, noen ønsket ikke behandling før til høsten og lignende. Hvilket betyr at det blir mye av disse lange journalopptakene for så å finne ut at behandlingsbehovet til pasienten ikke nødvendigvis er det største, hvis det er noe i det heletatt.
Her har vi heller ikke den luksusen som vi har i Oslo hvor vi kan bestille en pasient med et ønsket behov. Og pasientene jeg har hatt til nå har i all hovedsak vært pasienter inne til ettårskontroll. Dette betyr at kravmessig må jeg jobbe på når jeg kommer tilbake til Oslo, men så langt ville jeg likevel ikke vært uten erfaringen som jeg føler jeg får av å være her på Karolinska, som er veldig forskningsfokusert og bærer preg av det, på en positiv måte.

Da takker jeg for meg for denne gang, og lover å skrive mer om mine egne opplevelser på klinikken når vi har fått lov til å utfolde oss litt mer :)

 

 

 

Xoxo

 

Emneord: Stockholm, første møte, klinikk Av Mads Holmelid
Publisert 13. apr. 2012 11:24 - Sist endret 6. feb. 2020 11:37

Godt skrevet Madsemann! :D da

Godt skrevet Madsemann! :D da har vi en som etterhvert er klar til barneklinikken i 9.sem :)

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 19. apr. 2012 18:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere