Vi startet med å forklare pasienten hva periodontitt er og at den kommer av utilstrekkelig tannpuss over tid. Den vanligste formen for periodontitt – den som utvikler seg langsomt - skyldes «for mange bakterier» pga. utilstrekkelig tannpuss: Den sjeldne, eller raskt nedbrytende formen skyldes noen få spesielt sykdomsfremkallende bakterier. Denne starter ofte tidligere i livet (pubertet – 35 år). Dette er også grunnen til at vi tok bakterieprøver. Altså to typer tannkjøttsykdom, ved siden av den reversible gingivitten (som kan pusses bort).
Den første (den langsomme) kan man forhindre, og fjerne de fleste skader fra, ved å pusse tenner riktig (ref. 12 i artikkelen). For den andre, raskt nedbrytende, gjelder også god munnhygiene, men du kan ikke pusse bort sykdomsfremkallende bakterier helt – bare redusere antallet av dem. Men å redusere antallet, ved effektiv tannpuss, gjør at sykdommen ikke går så fort, ja gjerne stopper opp en stund mens vi behandler. Dette er til stor hjelp ved behandlingen da vi har færre bakterier å forholde oss til i behandlingen pga. god tannpuss.
Om du bruker vanlig børste eller elektrisk børste er ikke viktig, men de må brukes på helt forskjellige måter. Pasienter som hadde el-børste hjemme ble instruert med en slik, men de som brukte vanlig ble instruert med vanlig børste. MEN, det er viktig å fortelle at de er like gode, bare de brukes riktig. At el-børste er reklamert for som bedre, er ikke korrekt, ei heller er det vitenskapelig bevist i ordentlige studier. Det følger ikke demonstrasjonsvideo eller bruksanvisning med el-børstene – derfor bruker folk dem galt, og derfor gjør de ikke ordentlig rent med el-børster. Du kan ikke bruke en el-børste på samme måte som en vanlig børste – det er der man feiler og resultatet blir utilstrekkelig tannpuss. Vi anbefalte ikke el-børster til andre enn eldre med dårlig grep eller spesiell tannanatomi hvor el-børste er bedre å bruke enn en vanlig.
En pasient har en rekke feilbruk av børsten som vi identifiserte og korrigerte:
En som gaper for høyt dunker børsten inn i ramus før den får gjort rent 8tter, 7er og sjeldnere buccalt på 6eren. Det er vondt og derfor pusser de ikke bakerst i tannsettet. Du finner plaque b på 6er, 7er og 8tte til tross for ellers ganske rent tannsett. Pas må lære å pusse tenner uten å gape så høyt. Lær dem å skli med børsten d på siste molar
Noen er tungepressere (du kjenner og ser det når du undersøker og renser lingualt fra – tungen presser bort instrumentene dine) og disse dytter børsten med tungen opp på lingualflatene mens de tror de pusser lingualt. Disse pasientene må avlæres og kjenne hvordan det kjennes å børste ned på hele lingualflaten. Lær dem å pusse lingualflatene mens de ser i speilet hjemme slik at de ser hvordan tungen presser børsten opp til occlusalflaten. De slutter med dette fort når de ser problemet selv.
Noen mennesker har en svært aktiv hakemuskulatur. Du kjenner igjen pasienten som du må dra leppen ned og holde den i et hardt grep for å få undersøkt fronttennene i underkjeven. Om du i det hele tatt klarer det. Disse pasientene har plaque buccalt langs gingivalranden og approximalt i underkjevens front. Disse må også avlæres. De må ta tak i leppen og dra den ned mens de pusser front ukj, hjemme i speilet, og etter noen dager har de avlært seg problemet.
Og så er det de som har gått hos en tannlege som sier «ikke puss på tannkjøttet», du kan ikke si noe mer uheldig til en pasient, for da pusser de ikke buccalt på tenner i det hele tatt. Det tror de pusser bort gingiva fra tennene siden tannlegen har sagt dette, Husk at det er umulig å pusse buccalt på en tann uten å komme over på buccal gingiva i gangivalrandområdet, det hører med til renholdet.
Vi viste plaque i pasientens munn uten innfarging. Innfarging sitter lenge i og vi bestemte oss for at dette var helt unødvendig. Det gjør også at pasienten ikke kan kjenne igjen det eksisterende ufargede plaquet. De må lære hva plaque er i naturlig format, ikke farget rødt eller blått. Dessuten overdriver innfargingen plaquet i og med at pellikkel også farges, kanskje ikke så dyp farge, men nok til at pasienten ikke tror på det de ser.
Vi viste ikke tannpussing i speilet fordi (og neste gang du gjør det – hold øye med pasienten øyne – de ser aldri i speilet) fordi pasientene ikke følger med i speilet. Derfor lot vi dem kjenne hvordan pussingen skulle foregå – speil brukte vi unntaksvis, men en sjelden gang var det nødvendig – og da måtte vi be dem holde øynene i speilet gjentatte ganger.
Vi hadde – etter lang erfaring – funnet at den mest effektive pussing er horisontalt, korte harde drag i sidesegmentene (slik at busten smetter inn i mellomrommene og kontaktpunktene så langt det går), og mer roterende bevegelser i okj og ukj front. På den måten kom de helt ned til de konkave gingivalrendene. Dette er vår erfaring, ikke noen vitenskapelig begrunnet teknikk.
Start i det vanskeligste området (avhengig av anatomi) og fortsett systematisk rundt slik du instruerer. Snakk til og med pasienten og hvis hvordan i pasientens egen munn.
Mellom tennene må det også renses/pusses. Vi viste røntgenbilder der pasientene så at de største bentapene var approximalt. Vi tilpasset så forskjellige børster til forskjellige pasienter. Hoved regelen var at de skulle kjenne at det tok når de dro børsten gjennom mellomrommet, et sug. Det finnes mange typer mellomromsbørster. Vi valgte de vi viste pasienten basert på erfaring, ikke basert på vitenskap – den finnes ikke. Vi la vekt på børstens bustlengde, metallkjernen, bustens hardhet, konisk eller rett, og til slutt pris. Som regel brukte vi blå og grønn Ekulf, samt Lactona Easy Dent 6.0/11.0 mm black der mellomrommene var ekstra store. Hvis de hadde mindre mellomrom enn at den blå Ekulfen kunne passe brukte vi GUMs softpics advanced large (mørkegrønne) og årsaken til det er at hvite, gule og røde ekulfbørster for kraftige metallkjerner og da er det så ubehagelig at pasienten ikke gjør sitt mellomromsrenhold korrekt.
Normalt er det nok med 2 – 3 forskjellige børster i starten, men det bør ende på 1-2 typer etter en stund og etter behandling. Å anbefale mange forskjellige børster gjør at folk blir lei og kun bruker den minste, og det er jo feil. Derfor er bruk av koniske børster nyttig da de spenner over flere diametere. Videre må de instrueres i å finne størrelsene selv når god bruk av mellomromsbørsten gjør at mellomrommene blir større da gingivitten og hevelsen i gingiva går ned. Jeg har gang på gang opplevd at tannleger har instruert i gul ekulf flaskekost, noe pasienten har fortsatt med etter at de egentlig hadde trengt vesentlig større børster.
FOR, NÅR MUNNHYGIENEN ER GOD FORSVINNER GINGIVITTEN, OG MED DEN EN DEL AV HEVELSEN I GINGIVA ETTER BETENNELSEN, OG DA STÅR DU IGJEN MED EN PASIENT SOM HAR PUSSET BORT 3-4MM AV DEN LOMMEDYBDEN DU MÅLTE INITIALT.
Hva med andre børster? Når den grønne Ekulfbørsten ble for liten gikk vi oftest opp til Lactona Easy Dent (eller «dobørsten» som den populært blir kalt). Både blå, grønne ekulf og Lactona Easy dent 6.9/11.0 mm black (skjønner hvorfor jeg kaller den «dobørsten»??) er relativt myke børster. I stedet kan man bruke TePe lilla (0.1mm større enn grønn ekulf), grå eller sort TePe, men disse er kortere og hardere i busten og ikke alle pasienter liker dem pga. dette. Metallkjernen er også kraftig. Noen blir såre i gingiva. La dem forsøke, men bruker de dem ikke riktig eller sier det gjør vondt – gå tilbake til de andre. Det viktigste er at pasienten opplever at bruk av børstene er behagelig – hvis de ikke er det vil de etter hvert slutte å bruke dem. Ikke tilpass livet til pasienten til børstingen, tilpass børstingen i livet deres.
Til slutt oppsummerte vi hvilke mellomrom som skulle ha hvilken mellomromsbørste, og det var ofte større i sidesegmenter og litt mindre i front. Ikke vanskelig å få til. OG SÅ DET VIKTIGSTE; VI FORKLARTE AT DE NÅ HADDE EN BETENNELSE, OG SOM ANDRE BETENNELSER KOM DEN MED EN HEVELSE I TANNKJØTTET. NÅR DENNE HEVELSEN GÅR NED PGA GODT RENHOLD OG FÆRRE BAKTERIER BLIR MELLOMROMMENE STØRRE PGA AV AT HEVELSEN GÅR NED OG DA MÅ DE GÅ OPP I STØRRELSE PÅ BØRSTEN. Men det er et tegn på at de nå blir bedre av sin periodontitt. Du børster altså ikke bort tannkjøtt og ben, du stanser nedbrytingen der den er skjedd.
Når en børste blir for liten til et mellomrom, sort TePe eller Lactona Easy Dent 6.0/11.0 mm blir for små til å gjøre ordentlig rent kan pasienten legge tommelen (i okj) og pekefinger (i ukj) bak tannraden og børste frem og tilbake mens fingeren presser børsten ned i det trekantede mellomrommet mot gingivalranden. På den måten kompenserer pasienten for en børste som er blitt for liten, mens den neste børstestørrelsen er litt for stor og ikke passer enda.
Pasientene ble til slutt gitt et skriv som fortalte hva periodontitt var, forskjellen på periodontitt og gingivitt, samt generell instruksjon i tannpussing – vi brukte aldri ordet hygiene til/overfor pasienten fordi det er et ladet begrep. På dette skrivet føyde vi til individuelle notater om renholdet slik at pasienten fikk informasjon og instruksjoner med seg hjem etter seansen. Vi spurte pasientene gjennom studien om de hadde lest informasjonsskrivet vårt, og det fine var at alle – A L L E - hadde lest det – og de fleste hadde gått tilbake til det flere ganger i studiens løp.
Tiltak: Snakk med pasienten, ha respekt for den munnhygienen pasienten har ved første møte. Forklar at, slik de hadde lært å pusse tennene da de var barn, ikke virker lenger fordi de har forandret seg – tenner har flyttet på seg eller er tapt, restaureringer har gjort anatomien annerledes med større eller mindre og (huff) manglende mellomrom. Og nok en gang – den første instruksjonen tar 20-30 minutter hos de fleste, mens en justering av munnhygienen ved etter- og årlige kontroller tar 5 – 10 min da den første investeringen i informasjon om munnhygiene allerede er noe pasienten har fått med seg, Igjen; snakk med og til pasienten, forklar og vis. Vi bør arbeides for at en hygieneinstruksjon skal refunderes av HELFO.