Dette avgjør hvor hvite tenner du har

Fargen på tennene våre varierer. Noen har kritthvite tenner mens andre har gule. Men hva er det egentlig som bestemmer fargen?

Og hvorfor får du gulere tenner med årene?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- Emaljen er vanligvis det hviteste på tannen. Under den finnes dentinet som er gulere og mer fargesterkt, sier tannlege Erik Svendsrud i en artikkel i klikk.no om helse. Ettersom emaljen er gjennomskinnelig, er det først og fremst dentinets farge som reflekteres og bidrar til tennenes farge. Er dentinet kraftig gult oppleves altså tannen som gul.

Hvite tenner betyr ikke færre hull

Så hva kan være avgjørende for hvor hvite tenner man har?

- Emaljens oppbygging og tykkelse er i stor grad bestemt av gener, såfremt ingen forstyrrende forhold for emaljedannelsen oppstår under dannelsen, sier professor ved Institutt for klinisk odontologi, Ivar Espelid.

- Emaljen består for det meste av hydroksidapatitt-krystaller. Desto mer perfekt emaljen er, jo mer transluscent (gjennomskinnelig/glassaktig) er den. Men det gir ikke nødvendigvis en kritthvit farge. Tannens farge påvirkes også av det underliggende dentinets farge. Dentinet er naturlig svak, og fargen er gulaktig. Dentinet kan misfarges over tid og tannen får mørkere farge.

Dersom det er en del "forurensende" elementer i emaljen, kan emaljen fremstå som mindre transparent og dermed hvitere, ifølge Espelid.

- Og det er ikke sammenheng mellom hvor hvite tenner du har og emaljens evne til å motstå slitasje og karies/hull.

Fargen forandres med tiden

Til tross for at emaljen er hard og tett oppstår mikroskopiske sprekker der fargestoffer kan trenge inn. Med årene får derfor tennene en mørkere farge.

- Tannkjøttet kan trekke seg tilbake og blottlegge en del av rotoverflaten som består av dentin. Da ser tannen gulere ut ved tannhalsen. Dessverre er det ofte vanskelig å bleke denne delen av tannen, sier Svendsrud.

Test av tannkrem for hvitere tenner

Klikk Helse har testet åtte tannkremer som lover hvitere tenner. Her kan du lese den.

Publisert 16. mars 2015 10:22 - Sist endret 24. mai 2019 11:21