Behandlingen av periodontitt går ut på å fjerne bakteriebelegget (plakket) på tannrøttene som forårsaker betennelsen og hindre en re-infeksjon som bringer sykdommen tilbake. Etter en forbehandlingsperiode hvor pasienten opparbeider en effektiv teknikk for å holde tennene rene, vil tannkjøttet bedre seg en del. Betennelsen i dypet av tannfestet vil likevel fortsette. Bakteriebelegget under tannkjøttranden må skrapes bort med instrumenter. Dette vil være steder pasienten ikke kan nå med sin hjemmehygiene. Denne behandlingsformen kalles "depurasjon ". Alt belegg, forkalket (tannsten) og uforkalket skrapes bort og ujevne kronekanter og fyllingsoverskudd fjernes. Disse er retensjonssteder for bakterier. Hvis lommene er for dype eller tannanatomien gjør denne behandlingen umulig/vanskelig, må det opereres for å skaffe adkomst og gi innsyn til de rotoverflatene som skal depureres. Etter behandlingen er det av avgjørende betydning at pasienten daglig klarer å holde tennene så rene at det ikke skjer en re-infeksjon av lommene.
I enkelte spesielle tilfelle hvor tilstanden ikke lar seg behandle på ovennevnte måte med tilfredsstillende resultat, kan det være nødvendig å gjøre en mikrobiologisk diagnose (bakterieprøve). Resultatet av denne vil så i noen tilfelle føre til at behandlingen supleres med en antibiotikakur.
Resultatet av behandlingen er i mange tilfeller at tannkjøttet trekker seg litt tilbake og tennene blir litt lengre, uavhengig av hvilken teknikk som blir brukt.
Pasienter som har hatt sykdommen, må antas å være i risiko for å få den på nytt så lenge de har tenner i munnen. Regelmessig oppfølging med kontroll og ny rensing (støttebehandling) når/hvis det er nødvendig blir derfor også meget viktig. I moderne tannkjøttbehandling inngår også informasjon om risikofaktorer som f.eks. røyking, og eventuell påvirkning for å redusere risikofaktorene.