Månedens forsker ved OD

Månedens forsker, professor dr. odont. Morten Rykke, er prodekan for studier ved Det odontologiske fakultet.

Hva forsker du på akkurat nå?

  • Salivaproteiner, identifisering av proteiner i saliva og i salivamiceller
  • Adsoropsjon av micropartikulære formuleringer til tenner
  • Oral helse hos fragile eldre

Hvorfor er denne forskningen viktig?
For å identifisere salivaproteiner benyttes moderne teknikker (MALDI-TOF, proteomics) og en finner de proteiner som er til stede; dvs en må ikke først vite hva en skal lete etter som f.eks ved immunoteknikker. Da har en mulighet for å benytte saliva som et diagnostisk medium, og en kan si noe om salivas rolle for oral helse og som indikator for generell helse.
Micropartikulære formuleringer (liposomer) er en teknikk som i farmasøytisk industri benyttes for å administrere legemidler målrettet. Man kan gjøres disse bioadhesive og f.eks adsorbere dem til tenner eller slimhinner og slik kan en tilføre medikamenter som f.eks fluor eller soppmidler langt mer målrettet.
Oral helse hos eldre har vært lite påaktet tidligere og spesielt hos svake eldre. Det er kjent at ernæringssituasjon kan påvirke den generelle helse. Det vil være interessant om det er en sammenheng mellom den orale helse og ernæringssituasjonen og dermed også den generelle helsen.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Nysgjerrighet, og atter nysgjerrighet. Det er også gleden ved det å ha frihet til å følge sine egne ideer og tanker og å ha mulighet til det som det er i et universitetssystem.

Hvordan foregår forskningen?
Som prodekan er det dessverre så alt for liten tid til egen aktiv forskning. Forskningen foregår derfor i et nært samarbeid med gode medarbeidere og stipendiater, her på fakultetet og med farmasøytisk institutt ved MatNat og ved UMB på Ås. I min situasjon er man helt avhengig av slike relasjoner.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Identifisering av salivaproteiner har interesse for saliva som et diagnostisk medium. Betrakter en saliva som et ”ultrafiltrat av serum” vil saliva være et lett håndterbart diagnostisk medium og en kan bare ”spytte i glasset”.
Målrettet legemiddeladministering er av interesse for en effektiv behandling samtidig som risiko for bivirkninger reduseres.
Eldre og oral helse er viktig og blir enda viktigere i årene som kommer. Oral helse som et speil av generell helse er viktig. Oral helse har i for lang tid vært ”koblet” av kroppen og viktighet som utgangspunkt for generelle sykdomstilstander har vært undervurdert.

Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Det sies at forskning avler forskning; det vil si at den stadig gir grobunn for nye problemstillinger. Man får ideer fra litteraturen, når en leser andres arbeider og ikke minst når en reiser på kongresser. Der får en nye ideer en selv ønsker å videreutvikle og det etablertes forbindelser som vil være nyttige. I tillegg når en er i store forskningsmiljøer vil bare det å ha omgang der være en idédugnad i seg selv.

Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?
I utgangspunktet burde jeg si at jeg ikke skjønner problemstillingen. Med så mange gode samarbeidspartnere, også tverrfakultære, så er det svært sjelden at en står fast. Med årene er samarbeidsrelasjonene noe jeg virkelig har lært å sette pris på og den kompetansen de representerer; og kanskje akkurat den en selv mangler. Dessuten vil ”en blindvei” akkurat være det som trigger innsatsen og idérikdommen ekstra til nettopp å komme videre. Da er gleden etterpå desto større. I tillegg må jeg si som min veileder, Gunnar Rølla, i sin tid sa, at en må passe seg for å formulere problemstillinger hvor en er avhengig av et bestemt resultat.

Hva ser du på som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?
Det vil for egen del være å få tid til forskning, sammenhengende tid slik at en kan settes seg inn i problemstillinger og ikke bare må ta til takke med ledig tid ”innimellom”. Dessuten vil det å skaffe til veie resurser for forskningen bli et stadig større problem; det forventes at en stadig større del av finansieringen skal skaffes eksternt, og det vil være krevende. Mye av forskningen er jo basalforskning, og det å realisere det til nyttbare verdier er både ressurs- og tidkrevende.

 

Publisert 1. okt. 2010 12:38 - Sist endret 15. okt. 2010 16:23