Hva forsker du på akkurat nå?
- Biofilm
- Bakteriekommunikasjon
- Hvordan bakteriekommunikasjon styrer ulike genuttrykk
- Finne og teste stoffer som kan redusere biofilmdannelse og virulens via påvirkning av bakteriekommunikasjonen
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Vi vet nå at bakterier er i stand til å kommunisere seg i mellom med ulike signalmolekyler og på den måten regulerer ulike gener. Det kan være gener knyttet til ulike egenskaper som for eksempel virulens og biofilmdannelse. Bakterier i biofilm er motstandsdyktige mot antibakterielle stoffer og mot kroppens immunforsvar. Ved kunnskap om de signalmolekylene bakteriene benytter og hvilke gener som reguleres håper vi via påvirkning av bakteriekommunikasjonen å kunne styre bakterienes aktivitet i en gunstig retning. Vi har i samarbeid med en gruppe på kjemisk institutt syntetisert stoffer som konkurrerer med bakterienes naturlige signalmolekyler. På den måten reduserer vi bakterienes evne til å danne biofilm.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Min motivasjon for forskning ligger først og fremst i forskningens natur, spenningen i å finne ny kunnskap, finne svar på tidligere ukjente spørsmål, og å teste nye hypoteser. Det er også motiverende å være del av en aktiv og dyktig forskergruppe. Det er utfordrende, men jeg syns også det er et privilegium å få forske.
Hvordan foregår forskningen?
Den eksperimentelle delen av forskningen utføres stort sett i vårt laboratorium ved IOB. Vi arbeider med ulike bakteriestammer som vi dyrker, genmodifiserer og studerer med ulike metoder. Det er tre stipendiater knyttet til forskningsgruppen. Det meste av forskningen foregår i forbindelse med stipendiatenes phd-prosjekter og utføres hovedsakelig av stipendiatene selv. Vi har også god hjelp til forskningen i våre avdelingsingeniører. For eget vedkommende blir det mest å lede og veilede.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Jeg ser for meg at vår forskning kan få klinisk betydning i fremtiden. Infeksjoner har tradisjonelt blitt behandlet med antibiotika. Et økende problem som konsekvens av dette er utvikling og spredning av resistente og multiresistente bakteriestammer. Ved å hemme bakterienes aktivitet via kommunikasjon vil resistensutvikling trolig ikke bli et problem fordi de aktuelle stoffene ikke dreper bakteriene. Det utøves derved ikke selektivt press som ellers bidrar til resistensutvikling.
Vi bidrar også i to NFR-prosjekter sammen med Veterinærinstituttet, Matforsk og næringsindustri. Disse prosjektene dreier seg om å hindre eventuell sykdom hos mennesker og dyr forårsaket av bakterielle biofilmer i næringskjeden.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Ideer og problemstillinger dukker ofte opp i forbindelse med å lese litteratur, og i diskusjon med andre forskere. Egne resultater kan også generere nye ideer.
Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?
Å velge forskning er ikke å vandre den strake landevei. Problemer og uventede resultater oppstår ofte. Det første og viktigste diskusjonsforum er gruppen, men også andre samarbeidspartnere. Også for problemer er litteraturen god å støtte seg til. Det hender også at vi tar kontakt internasjonalt med forskere som arbeider innen samme felt for å få tips og ideer. Å kjøre seg fast eller finne uventede resultater kan generere nye ideer og ny forskning og kan på den måten være fruktbart.
Hva ser du på som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?
For mitt forskningsfelt og for forskning generelt tror jeg utfordringen vil ligge i å skaffe økonomiske, men også menneskelige ressurser. Vi må finne oss i at forskning koster og mye av den forskningen som foregår kaster ikke umiddelbart av seg økonomisk. Vi må også sørge for at en forskerkarriere virker tiltrekkende.