Hva forsker du på akkurat nå?
Jeg jobber med å finne genetiske og nevrofysiologiske årsaker til variasjon av smaksoppfattelsen i normal befolkning. I vårt forskerteam jobber vi i tillegg med ikke-invasive metoder som electroencefalografi (EEG) og funksjonell magnetisk resonans (fMRI) for å kartlegge hvordan smak bearbeides i hjernen hos friske mennesker. Vi jobber også med å utvikle en ny metode for evaluering av smaksfunksjon som gir objektive målinger hos pasienter.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Smakspersepsjon spiller en avgjørende rolle for individuelle preferanser for ulike smaker, som videre påvirker kostholdsvaner og ernæringsstatus. Økt og hyppig inntak av sukker er en av de viktige årsakene til forekomst av karies. Det er variasjon i smaksoppfattelsen som er avgjørende for sukkerinntak hos mennesker. De fleste store folkesykdommer som utfordrer populasjonen i dag, er alle kostrelaterte, f. eks diabestes type-II, karies, fedme, salt-relatert hypertensjon og visse typer kreft. Derfor synes jeg at det er veldig viktig at vi skaffer oss basalkunnskap om smaksfunksjon og finner ut, for eksempel, hvorfor noen av oss er glad i søtsaker mens andre liker saltsaker som potetgull. Svaret ligger i genene våre.
Det er en del sykdommer som rammer smaksfunksjon hos mennesker. Det er kjent at pasienter med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson’s sykdom mister smak- og luktesans tidlig i sykdomsforløpet. Kreftpasienter er en annen gruppe pasienter som er særlig plaget av smaksforstyrrelser forårsaket både av sykdom og sykdomsterapi. Gjentatte ørebetennelser, tosillektomi og annen kirurgi i øre-nese-hals-området kan forårsake smakstap eller smaksforstyrrelser. På samme måte kan dentale intervensjoner som omfatter komplisert kirurgi i molarregionen skade smaksnerven og gi smakstap. Traume og patologi i den delen av hjernen der smaksfibre forløper, er enda en årsak til smaksforstyrrelser. Også en rekke medikamenter kan forårsake smaksdysfunksjoner, enten ved å endre morfologien av smakspapilla på tungen, eller ved å endre smakstransduksjon i smakscellene. Studiene viser at prevalensen av pasienter med smaks- og luktdysfunksjon er 54,4% og pasienter med utelukkende smaksforstyrrelser er 8,7%.
For å oppsummere; Det er en rekke årsaker til smaksdysfunksjon, og en stor del av befolkning er plaget av det. Men det finnes ikke noen klinikk som har spesialisert seg på smaks- og luktfunksjoner i Norge pr dags dato. Det vil dermed være av stor nytte å etablere kliniskforskning i smak ved universitetet i Oslo. Kunnskap innen smaksdiagnostikk og behandling vil bidra til en bedret livskvalitet for en stor del av våre pasientgrupper og kan i noen tilfeller avsløre underliggende alvorlige sykdommer.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Jeg begynte å jobbe som vitenskapelig assistent i rektor Ole Petter Ottersens laboratorium mens jeg var 2.semesterstudent. Jeg 5 år jobbet med nevrodegenerative sykdommer i et miljø hvor det foregikk forskning på et høyt nivå. Det gjorde meg veldig inspirert til å fortsette med forskning etter endt studium. Jeg jobbet klinisk i en periode, rett etter jeg var ferdigutdannet, men jeg savnet forskning. Under doktorgradsperioden var jeg privilegert ved å få jobbe ved en av verdens beste smak- og luktklinikker i Tyskland, og dette har ført til at forskning har blitt en livsstil.
Hvordan foregår forskningen?
Forskningen min har foregått på mange plan; På persepsjonsnivå, hvor jeg oppsøkte unge, friske mennesker ut i felten for å undersøke smakspersepsjon i normal befolkning. På genetisknivå, hvor det ble gjort eksperimenter på DNA fra friske mennesker, for å finne genetiske årsaker til ulik smaksoppfattelse. På cellenivå, hvor detble gjort studier for å overvåke og studere aktivitet i smaksceller. Og til slutt på cerebraltnivå, hvor det ble undersøkt hvordan smak bearbeides i hjernen. Jeg synes at det er viktig å skaffe seg forståelse både på klinisk og basalt nivå for å få en helhetlig forståelse av smaksfunksjon og smaksforstyrrelser.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
I begynnelsen av doktorgradsarbeidet var jeg helt avhengig av mine veiledere for å få ideer. Smaksforskning var et helt nytt felt for meg da vi ikke har nevneverdig undervisning innen fagfeltet smak og lukt under odontologistudiet. Forskningsopphold ved NIH i Washington DC, Nevrobiologisk laboratorium i Paris og Smak- og luktklinikk i Dresden hjalp meg i stor grad med å sette i gang ulike prosjekter. Etter at jeg begynte å få resultater, deltok jeg i internasjonale kongresser. Der ble jeg eksponert for forskningsstrategier ved andre laboratorier, og hentet ideer og inspirasjon derfra til å starte mine egne prosjekter. Etter hvert som prosjektene ga gode resultater, har de gitt opphav til nye ideer. Nå som jeg er i sluttfasen av doktorgradsarbeidet, har jeg fått samlet en del ideer for forskningsprosjekter både innen basalforskning og kliniskforskning som venter på å bli materialisert.
Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?
Under doktorgradsperioden har jeg fått etablert god kontakt med Smaks- og luktklinikken ved Universitetssykehus i Dresden og ved Sensorisk nevrobiologisk laboratorium i Paris. Når jeg føler at jeg ikke kommer noen vei, pleier jeg å ta kontakt med mine kollegaer i utlandet. I Norge finnes det ikke kompetanse innen fagfeltet smak og lukt. Derfor satser jeg på et godt samarbeid med mine forskerkolleger ute i verden.
Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?
Den største utfordringen er vel at det ikke finnes et veletablert forskningsmiljø innen smaksforskning i Norge. For å kunne gjøre bra forskning, er det avgjørende at det eksisterer et dynamisk miljø hvor man får faglig input og utvekslet ideer og synspunkter. Fagfeltet smak og lukt er en relativt upløyd mark, og det er på høy tid at vi får etablert fagfeltet i Norge. I andre land finnes det smaks- og luktklinikker hvor det foregår både basal og klinisk forskning på høyt nivå. I tillegg bidrar de med å evaluere, diagnostisere og behandle pasienter med smaks- og luktforstyrrelser.