Forskerprofil

Professor Alix Young Vik ved Avdeling for kariologi og gerodontologi jobber med å forebygge dårlig ånde og syreskader på tennene.

Hva forsker du på akkurat nå?

Jeg forsker på halitose (dårlig ånde) og dentale erosjoner (syreskader på tennene). På forskningslaboratoriet undersøker vi blant annet den hemmende effekten av kjemiske midler på svovelgassene i dårlig ånde. Betydningen av munnhygiene, blant annet tungebørsting og renhold mellom tennene, er også av interesse i den forskningen. I gruppen som forsker på dentale erosjoner er vi blant annet interessert i å kartlegge hvordan tannleger diagnostiserer erosjoner. I år har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant offentlig ansatte tannleger i Norge. Spørreskjemaet omfatter pasienttilfeller med aktuelle problemstillinger ved erosjoner og motiverer for økt kunnskap om forebyggelse og moderne, tannbesparende terapi. Vi er også opptatt av å forebygge erosjoner ved bruk av ulike fluorforbindelser. Vi har hovedsakelig studert sure fluorider og har som mål å få en bedre forståelse av hva som skjer på tannoverflaten når den blir utsatt for fluor ved lav pH.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

De fleste av oss opplever dårlig ånde av og til som går raskt over, men for noen få kan dette være vedværende og blir et så stort problem at det hemmer deres daglige liv. Det er viktig å kunne bruker forskningsbasert kunnskap til å hjelpe pasienter som er henvist til fakultetet for utredning av dette problemet og å kunne tilby virksomme munnpleiemidler basert på forskning.

Norge ligger høyt på listen over land med stort konsum av leskedrikker. Dette faktum, i tillegg til en del andre livsstilsfaktorer, kan være med på å forklare hvorfor dentale syreskader er blitt en relativt vanlig klinisk problemstilling hos yngre pasienter. Det er derfor viktig å sette fokus på erosjoner hos tannhelsepersonell med tidlig diagnose, gode forebyggende råd samt utvikling av effektive forebyggende behandlingsmetoder.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

Som tannlege er det egentlig et privilegium å kunne forske og utrede problemstillinger. Undervisning av studenter basert på forskningsbasert kunnskap er en viktig motivasjonsfaktor til selv å forske, og det holder meg samtidig orientert om andres forskning.

Hvordan foregår forskningen?

Det meste av min forskning foregår på Klinisk forskningslaboratorium med god hjelp av ingeniør tilsatt der og sammen med stipendiater og andre kolleger. Innenfor temaet halitose dukker det opp muligheter for oppdragsforskning. I det siste har vi også hatt samarbeid med eksterne forskningsmiljøer for blant annet å få utført elektronmikroskopiske undersøkelser av fluorbehandlete tenner.

Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?

Det å være en del av en større forskningsgruppe betyr at det er flere som har ideer og ser på ulike problemstillinger. Ved deltagelse på vitenskapelige konferanser får man både feedback på egen forskning og får høre om andres forskningsideer. Disse kildene er viktige, i tillegg til all vitenskapelig litteratur som er lett tilgjengelig på internett.

Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?

Av og til hender det at ved å tenke annerledes eller gå litt tilbake finner man en sidevei, så kan man likevel komme videre. Et eksempel er å finne noen som er interessert i samme problemstilling, men med en annen kompetanse og som kan belyse problemet med andre teknikker.

Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?

Generelt vil jeg si at det er stadig økende krav til forskning som skal publiseres. Det er relativt små miljøer som arbeider innenfor mine forskningsfelt og utfordringene blir å tenke nytt, samt å jobbe mer på tvers av ulike fagmiljøer, noe det har vært lite av.

Publisert 22. nov. 2011 10:57 - Sist endret 9. feb. 2017 13:09