Forskerprofil

Postdoktor Morten Enersen ved Insitutt for oral biologi og Avdeling for periodonti forsker på bakterier tilknyttet tannkjøttsykdommer.

Hva forsker du på akkurat nå?

Jeg har vært ansatt som postdoktor ved Avdeling for periodonti (tannkjøttsykdommer) i overkant av ett år. Med bakgrunn som kliniker og spesialist i periodonti og med forskningsbakgrunn i periodontal mikrobiologi (doktorgradsarbeidet), er det naturlig å jobbe videre med forskjellige problemstillinger omkring en av de mest sentrale bakteriartene relatert til progresjon av periodontitt. Bakteriearten Porphyromonas gingivalis er karakterisert som en “molekylær vampyr,” og innen oral mikrobiologi er den  en av de artene som får mest oppmerksomhet hos forskere verden over. Dette betyr at det er mange problemstillinger man kan ta tak i som har med bakteriens årsak til periodontitt og mulige medvirkning til utvikling av hjertekarsykdom å gjøre.

Et av mine prosjekter tar for seg grunnenheten i fimbrieprotein (klebetrådsprotein) fra forskjellige stammer av P. gingivalis. Fimbrieproteinet oppfattes som en sentral sykdomsfremkallende faktor  fordi det er viktig for bakteriens feste til omgivelsene og derved etablering av infeksjon. Ifølge tidligere basale og kliniske studier er det sannsynlig at det er varierende festeevne mellom forskjellige bakteriestammer avhengig av hvilken «type» fimbrieprotein den enkelte stamme har på celleoverflaten.

I et annet prosjekt samarbeider vi med en forskergruppe ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, om måling av adhesjonskrefter mellom levende bakterieceller og omgivelsene.

I bakteriologigruppen ved Institutt for oralbiologi (IOB), har vi også startet et nytt doktorgradsprosjekt med hensikt å karakterisere forskjellige stammer av en soppart, Candida glabrata, som har økende fokus innen medisinen. Her ønsker vi å få mer kunnskap om genetiske egenskaper og mottakelighet overfor forskjellige soppmidler. Dette prosjektet er et samarbeid både mellom Mikrobiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og med Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø. Min funksjon i dette prosjektet er som veileder for en ny phd student.

Hvorfor er denne forskningen viktig og hvilken nytte kan man ha av den?

Forskningen jeg holder på med utgjør en liten brikke i en stor sammenheng, men jeg håper våre studier kan gi noen svar og bedre forståelse for hvordan de faktorer og de forhold vi undersøker, bidrar i sykdomsprosessene. Når det gjelder studiene av den sopparten jeg nevnte, så er populasjonsgenetiske studier nært opp til det jeg holdt på med i doktorgradsarbeidet, og disse studiene er viktig for å bedre kunnskapen om genetisk variasjon av forskjellige stammer innen den enkelte bakterie eller soppart.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

Jeg ble tannlege ved en tilfeldighet. I utgangspunktet var jeg realist på min hals i gymnastiden, men jeg har vært tilfreds med klinisk, odontologisk arbeid i mange år. Jeg er imidlertid blitt veldig inspirert av å arbeide innen oral mikrobiologi slik jeg gjør nå, ikke minst på grunn av min tilhørighet til bakteriologigruppen ved IOB. Her får jeg anledning til å samarbeide med eksperter med annen bakgrunn og dels innen andre forskningsfelt, både i og utenfor gruppen. 

Hvordan foregår forskningen?

Forskningen foregår på laboratoriet; dels med anaerob dyrkning av bakterier og testing av levende celler, eller som utgangspunkt for genetiske undersøkelser eller ”produksjon” av fimbrieprotein fra E. coli bakterier med etterfølgende proteinundersøkelser.

Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?

Når man er så heldig å ha en veileder og pådriver som professor Ingar Olsen og å være del av en forskningsgruppe med så stort kontaktnett, vil faglige diskusjoner og løsninger av problemer relatert til det du akkurat holder på med danne grunnlag for nye spørsmål. I denne settingen vil også ny litteratur som publiseres selvfølgelig være viktig.

Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?

Jeg begynner etterhvert å forstå at forskning, både basal og klinisk, er krevende på mange forskjellige måter. Man må ha pågangsmot og være sta, og samtidig venne seg til å kunne endre strategi og tenke annerledes. Med et godt nettverk rundt seg tror jeg det er lettere å unngå at man kjører seg helt fast.

Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?

Det er flere utfordringer i dagens forskningsvirksomhet generelt. Den enkelte forsker er i større grad  avhengig av et nettverk og bedre kontaktnett enn før, både i relasjon til tilgang på detaljkunnskap og tilgjengelighet til avansert utstyr. For å bedre dette ser man at det etter hvert etableres såkalte kjernefasiliteter fordi kostnaden ved tyngre utstyr rett og slett blir for stor for den enkelte enhet. Derfor  vil tilstrekkelig midler både til utstyr og drift være den største utfordring også i årene fremov

Publisert 19. jan. 2012 08:47 - Sist endret 5. jan. 2017 14:49