English version of this page

Proteinet som hindrer løse tenner

Et problem med tannregulering kan være at tennene ikke blir stående som planlagt etter reguleringen.  Kan et protein hindre at tenner flytter seg i munnen?

– Proteiner kan sammenlignes med små nøkler som låser opp ulike celler og gir beskjed om at de skal utføre en bestemt oppgave. Nå viser forskning ved Det odontologiske fakultet at et bestemt protein; adiponektin, kanskje kan påvirke hvordan en tann forflytter seg i munnen.  Stipendiat Sigrid Haugen har sammen med sine kollegaer sett nærmere på dette fenomenet.

Adiponektin- Et viktig protein

Professor Janne Elin Reseland og stipendiat Sigrid Haugen. Foto privat og OD/UIO

Signalmolekyler som fungerer som nøkler for å sette i gang prosesser i kroppen vår kalles hormoner. Kroppen lager hormoner på mange ulike steder. I bukspyttkjertelen produseres for eksempel hormonet insulin som er viktig for blodsukkerreguleringen. I eggstokkene og testiklene produseres det kjønnshormoner, og i skjoldbruskkjertelen produseres blant annet veksthormoner.  At kjertler, benmarg og områder i hjernen produserer hormoner har lenge vært kjent, men at fettvevet produserer hormoner, og dermed er et såkalt endokrint organ, er derimot ikke så kjent.  Fettvevet produserer faktisk mange ulike hormoner, blant annet er det her produksjonen av hormonene leptin og adiponektin først ble beskrevet.

Adiponektin har vist seg å spille en viktig rolle i metabolismen av sukker og fett, men kan også ha en rekke andre viktige funksjoner i kroppen, og i noen sammenhenger kan det bidra til å redusere betennelser, som for eksempel ved hjerte- og karsykdom.

– Vi visste at adiponektin blir skilt ut av fettcellene, og at det sirkulerer i høy konsentrasjon i blodet til unge og friske personer, forteller professor Janne Reseland.  -Det vi derimot ikke visste, var om hormonet blir produsert i andre celler og vev i kroppen. Men i 2004 var Reseland med på å oppdage at adiponektin finnes i bein, både i de cellene som bygger bein, som kalles osteoblaster og de beincellene som bryter ned bein, såkalte osteoklaster.  Begge disse celletypene bidrar til å opprettholde beinmasse og beinstyrke.

Tenner som beveger seg

Ved tannregulering er målet å flytte tennene slik at de kommer på riktig plass.  Men en av utfordringene med tannregulering er å få tennene til beholde sin nye posisjon, og ikke bevege seg tilbake til sin opprinnelige posisjon.

Når en tann beveger seg i munnen, betyr det at den flytter seg i kjevebeinet. Enkelt forklart dras tennene på den ene siden av beincellene som bryter ned beinet/osteoklastene. Samtidig dyttes de på den andre siden av de cellene som bygger beinet/osteoblastene.

Spørsmålet som meldte seg var: Kan adiponektin påvirke forflyttingen av tenner?

Rottemodell

 Kan adiponektin påvirke forflyttingen av tenner? Foto: Colourbox

En rottemodell ble brukt for å prøve å svare på dette spørsmålet.  Forskerne hadde til sammen 24 rotter som alle fikk tannregulering på samme tann og med samme plassering i munnen. Deretter ble rottene delt inn i tre grupper.  Mens en gruppe fikk en lavdose med adiponektin sprøytet inn foran tannen, i den retningen som tannreguleringen dro tannen, fikk en annen gruppe en høydose med adiponektin på samme sted. Den siste gruppen var kontroller, og fikk kun innsprøyting med saltvann.

– Ved tannregulering vil vi jo at tannen skal trekkes i en bestemt retning, forklarer Sigrid Haugen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for klinisk odontologi. -Og det skjedde hos kontrollrottene, som fikk innsprøytinger av saltvann og ikke adiponektin, forklarer hun.

Forskerne oppdaget imidlertid at der de hadde sprøytet inn adiponektin hadde tannen flyttet seg mindre enn i kontrollgruppen. I den gruppen som hadde fått mye adiponektin flyttet ikke tannen seg i det hele tatt, og den gruppen som hadde fått lite adiponektin flyttet den seg langt mindre enn i kontrollene.

Det betyr altså at noe må ha skjedd enten i tannkjøttet eller i beincellene som hindret tennene i å forflytte seg. 

Lokal prosess

– Et annet interessant funn, var at vi ikke fant forandringer i adiponektin-nivåene andre steder i kroppen, sier Haugen. – Det tyder på at adiponektinet, slik vi gav det, bare hadde ført til en lokal prosess ved tannen, og ikke påvirket andre deler av kroppen. At effekten kun er der virkestoffet er gitt, er viktig dersom vi skal tenke oss at denne framgangsmåten skal kunne brukes ved tannregulering eller tannbehandling en gang i fremtiden

Spennende retning

– Vi har ikke kartlagt hvordan adiponektin fester tennene, eller hvor lenge effekten av innsprøytningene varer, så dette må det forskes videre på, forklarer Haugen. Det interessante er at dette viser at man kan påvirke hvordan man regulerer tenner eller hvor ‘fast’ en tann sitter.

 Disse funnene åpner for at man kan tenke seg at man i framtiden kan påvirke hastigheten av tennenes forflytning ved tannregulering, at man kan hindre at tannen endrer posisjon etter reguleringen er ferdig, eller at man kan få festet en eller flere løse tenner.

– Men som med all ny forskning trengs det mer forskning før vi kan konkludere, men resultatene med proteinet adiponektin peker uansett ut en spennende retning innen oral forskning avslutter Haugen. 

Referanse

Haugen, Sigrid; Aasarød, Kristin Matre; Stunes, Astrid Kamilla; Mosti, Mats Peder; Franzen, Tanya Jeanette; Vandevska-Radunovic, Vaska; Syversen, Unni & Reseland, Janne Elin (2017). Adiponectin prevents orthodontic tooth movement in rats. Archives of Oral Biology.  ISSN 0003-9969.

Av Astrid Skiftesvik Bjørkeng
Publisert 20. okt. 2017 11:11 - Sist endret 8. nov. 2023 13:25