English version of this page

Løser 40 år gammelt mysterium med odontologiske verktøy

Det siste året har journalister fra store internasjonale medieorganisasjoner besøkt Geitmyrsveien med et ganske spesielt mål for øye: å oppklare et dødsfall fra 1970. De tilreisende har hatt noen store spørsmål til felles: Hvem var Isdalskvinnen? Og hvorfor, og hvordan, døde hun?

En kvinne i klinikktøy står i et tannlege-behandlingsrom og snakker med to kvinner, den ene bak et kamera.

Sigrid Kvaal har fått god trening i å snakke med journalister det siste året. I april hadde hun besøk av BBC som, etter en lengre bakgrunnsprat på Kvaals kontor, gjorde seg klare til et videointervju i et av de nye mottaksrommene på fakultetet. Foto: Ingar Storfjell, OD/UiO.

Det er en tirsdags ettermiddag i april. Studenter og ansatte har gått hjem for dagen. I Geitmyrsveien har stillheten senket seg, i påvente av en ny dag. Men ett sted er det full aktivitet og sydende energi: På kontoret til førsteamanuensis Sigrid I. Kvaal i andre etasje i Gamlebygget.

– I can say that this dental work was not done in Norway, forklarer Kvaal på perfekt britisk engelsk til to unge journalister som nærmest bobler over av entusiasme og spørsmål. Hun peker på noen gamle bilder av ett tannsett som er innsatt med en rekke gullbroer.  Én av dem spør om arbeidet kan ha vært utført i England? – No, not in England either. Most likely it was done somewhere in Eastern Europe, fortsetter hun.

Tannsettet tilhører den etter hvert så kjente «Isdalskvinnen». Og det er ingen ringere enn den britiske statskanalen BBC som besøker Kvaal på kontoret denne dagen. De to britene, som ikke engang var født da den mystiske eieren av tennene lukket øynene for siste gang, har tatt turen til Norge blant annet for å gjøre et videointervju med Kvaal. Og det etter at BBC-kolleger tidligere i år intervjuet henne for radio. Og det – atter igjen – etter at både tyske Die Zeit og NRK banket på Kvaals dør for hennes ekspertise året før.

Hva slags kunnskap er det Kvaal har som gjør at journalistene valfarter til Geitmyrsveien i Oslo?

Saken Isdalskvinnen

Krimtegning av hvordan Isdalskvinnen så ut
Krimtegning av hvordan Isdalskvinnen så ut, basert på vitneutsagn og beskrivelser. Tegning: Stephen Missal.

Vi må spole tilbake noen tiår. De fleste som har vokst opp i Norge og var gamle nok til å se på Dagsrevyen i 1970, kan huske mysteriet «Isdalskvinnen». Et forbrent lik ble oppdaget i Isdalen utenfor Bergen en novemberdag det året. Politiet var usikre om de stod ovenfor drap eller selvdrap, og konkluderte med det siste rett før jul. Likevel er det mye med omstendighetene rundt kvinnen som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets konklusjon, men også rundt årsaken til at hun var i Norge og på Vestlandet.

Gjennom etterforskningen etter likfunnet kom det fram oppsiktsvekkende detaljer om at den døde hadde reist mye rundt, under dekke av et antall ulike navn og pass, og med unormale vaner og bagasje. Siden politiet aldri stadfestet kvinnens ekte identitet, retter nå politiet – under godt pådriv fra journalister – seg til forskere for naturvitenskapelige metoder for hjelp til å forstå saken gjennom detaljer som hvor gammel kvinnen var.

Mediene åpner en cold case

Nylige undersøkelser av likets gjenlevninger har likevel kunnet si mer enn bare alder. Det kan dere høre mer om i BBCs podkast «Death in Ice Valley».

– Det var jo utrolig mange detaljer de avdekket allerede i tida etter kvinnen ble funnet. De fant koffertene hennes, de mange falske identitetene hun opererte med, de fant ut at hun ikke var norsk, og de kunne anslå en omtrentlig alder. Så de gjorde mange funn i 1970 som vi kan bygge på i dag, forteller Kvaal.

De fleste mulige teorier om hvem kvinnen var, og hva hun gjorde i Norge, utforskes i NRKs «gjenopptakelse» av saken i 2016, og ikke minst i BBCs podkast fra i år, på engelsk og rettet mot et internasjonalt publikum. De ti episodene ble sluppet sammen med et eget forum for diskusjon på Facebook, en gruppe som nå har rundt 16 000 medlemmer. I gruppa er det livlig aktivitet, med nye diskusjoner og spekulasjoner hver eneste dag, fra deltagere fra alle verdens hjørner.

Tyske medier har i sin tur vist vesentlig interesse for saken. Ukeavisa Die Zeit hadde en lengre artikkel i sin utgave 11. januar, med oppfølgingsartikkel noen måneder senere. TV-kanalen Südwestrundfunk (SWR) har laget egne program om mysteriet.

I rettens tjeneste

Jakten på Isdalskvinnens identitet, har gjort Kvaal, med hennes kunnskap og erfaring som rettsodontolog, til et ettertraktet intervjuobjekt. Begrepet rettsodontologi betyr rett og slett bruk av odontologi i rettens tjeneste, som til å identifisere personer ved å sammenligne tannsett med opplysninger i tannlegejournaler, å undersøke bittspor eller tannskader i voldssaker, og vurdere alder.

Kvaal sitt navn er kanskje særlig forbundet med det siste, etter at hun ledet arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere, som fakultetet har gjort på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Hun får likevel rundt 20 andre oppdrag i året gjennom Identifiserings-gruppa ved KRIPOS. Av de mer krevende sakene hun har jobbet med, er det å identifisere omkomne etter tsunamien i Thailand i 2004 og etter terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

 – Ren rutine blir det nok aldri, forteller Kvaal ettertenksomt, og innrømmer at det er noen saker hun personlig reagerer sterkere på enn andre, som for eksempel saker som inkluderer mishandling eller mord.

Likevel mener hun det å jobbe med døde mennesker også er noe man venner seg til. – Det var ikke noe stas første gang jeg så et lik i anatomisalen. Vi skulle lære å dissekere det, og det hjalp ikke akkurat at det var dårlig preservert, humrer hun forsiktig. – Men da den første omkomne jeg skulle identifisere var et brannlik, så skjønte jeg raskt hvorfor vi må bruke andre metoder enn bare det vi kaller liksyning.

Odontologiske metoder

Interpol aksepterer i dag tre måter å identifisere ukjente personer på: ved hjelp av fingeravtrykk, DNA eller tenner. Alle tre krever en referanse å sammenligne med: Et fingeravtrykk i identitetspapirer eller politiets arkiv, felles DNA-markører med vev fra den døde eller nære slektninger eller opplysninger fra en tannjournal. Til vanlig er det første politiet gjør å søke etter slike referansepunkter i savnet-registre. I 1970 var ikke DNA en kjent identifiseringsmetode, men heller ingen av de andre to ga noen resultater i etterforskningen av Isdalskvinnen, hverken i Norge eller internasjonalt.

I den gjenopptatte jakten på kvinnens identitet, kontakter produsentene av podkasten imidlertid ulike fagpersoner som behersker en rekke forskjellige vitenskapelige metoder, for å tilnærme seg mysteriet fra nye sider. Kvaal sitt bidrag baserer seg på metoden hun selv har utviklet: «Kvaals metode». Utfra røntgenbilder av den døde kvinnens tenner, måler hun størrelsen på nervekanalene (pulpa). Målene setter hun inn i en formel, og utregningen gir en indikasjon på alder.

Kvaal understreker at det ble gjort svært grundige analyser av Isdalskvinnens tenner allerede under den opprinnelige obduksjonen. Rettsodontologen som da skulle anslå kvinnens alder, professor Gisle Bang ved Gades Institutt i Bergen, brukte tennene i seg selv i en metode som han introduserte i 1970. Jo eldre vi blir, jo lengre blir et gjennomskinnelig område på tennenes rotspiss. Det kalles morfologiske forandringer på tennene. Han brukte altså ikke røntgenbilder, som Kvaal.

I sin konklusjon, indikerer Bang at kvinnen var i midten av 30 årene. Det er noe høyere enn Kvaals konklusjon, som er i slutten av 20-årene. Hun vurderte tre av tennene til den døde kvinnen. Én av dem mener hun indikerer alder på rundt 40 år, og de to andre til rundt 25 år. – Men identifisering er alltid en helhetsvurdering, forklarer hun. – Det må gjøres i lys av alle tilgjengelige opplysninger. Kvaals vurdering er noe eldre enn alderen patologene, som i sin tid obduserte liket, konkluderte med, som var cirka 25 år.

Bilde av en kjeve med tenner og en rekke gullarbeider i tennene
«Isdalskvinnen» hadde en rekke gullbroer i tannsettet sitt, som ikke er typisk for norsk tannbehandling. Foto: Kripos.

Tennenes hemmeligheter

Nesten femti år etter kaster likevel moderne metoder enda nytt lys over etterforskningen. Produsentene av podkasten tar med Isdalskvinnens tenner, som har blitt trygt bevart siden 1970, til et laboratorium i Sverige for å undersøke dem med en kjemisk metode, som er relatert til den som brukes til å datere arkeologiske gjenstander. Metodene ser blant annet etter spor fra atombombesprengninger og inntak av mat i tennene, for å kunne anslå alder. Resultatet retter identifiseringsarbeidet i en spennende retning, og håpet om å kunne finne kvinnens identitet holdes levende.

– Særlig kvinnens tenner har gitt oss overraskende mange nye spor og svar i saken, og det var ganske uventet, forteller journalist Marit Higraff. I tillegg til å være sentral i NRKs dekning av saken, har hun også samarbeidet med BBC om den populære engelskspråklige podkasten. 

– Det er helt fascinerende hva moderne vitenskapelige metoder og ny teknologi er i stand til å finne av svar i for eksempel biologisk materiale i en så gammel sak. Jeg har lært enormt mye gjennom arbeidet med dette prosjektet, og samarbeidet med vitenskapsfolk og eksperter på ulike fagfelt fra hele verden. Det er også noe publikum melder tilbake – mange er svært begeistret for det de lærer om vitenskap gjennom podkastserien vår.

Profilbilde av Marit Higraff
Journalist i NRK og i BBCs podkast, Marit Higraff, er overrasket over alt de har kunnet finne ut om kvinnen i ettertid gjennom hennes tannsett og andre vitenskapelige metoder. Foto: Sigrid Winther.

Fengende mysterium

Facebook-gruppa til «Death in Ice Valley» er et samtidig vitne på den enorme interessen for mysteriet rundt Isdalskvinnen som fortsatt eksisterer blant «vanlige» mennesker, både i Norge og andre land. Til tross for at mysteriet ennå ikke er helt oppklart, føles en løsning stadig nærmere – og i podkasten flettes flere spennende historier sammen underveis.

Higraff tror noe av årsaken til podkastens suksess er at historien som fortelles i seg selv er veldig god:  – Folk elsker «true crime», og dette er en historie som har alt i seg; en flott kvinne som blir funnet død i en øde dal, mystiske omstendigheter og gåtefulle spor, og alt skjer i en tid hvor verden er preget av kald krig. I tillegg tror jeg publikum liker at vi tar de med ut i felten – ut i den norske naturen, og til aktuelle steder. Vi har lagt stor vekt på å være minst mulig studiobasert, i motsetning til podkaster flest. Vi prøver å by på en god lytteropplevelse gjennom hele serien, noe også den spesialkomponerte musikken bidrar til.

Kvaal er enig i det: – Det gjør programmet ekstra spennende at de også har tatt med alle blindsporene i jakten på hvem kvinnen var, mener hun.

Fra tannlege til rettsodontologi

Tannlegestudenter undervises i rettsodontologi i sitt siste studieår, men det er ingen egen spesialisering. De som ønsker å forfølge denne fagretningen videre i arbeidslivet, bør derfor følge godt med og melde seg til relevante prosjekter, i tillegg til å engasjere seg i Norsk rettsodontologisk forening, råder Kvaal. Både den internasjonale søsterorganisasjonen, IOFOS, og Forsvarets sanitet arrangerer populære kurs, sistnevnte inkluderer besøk til Rettsmedisinsk institutt og deltakerne får være tilstede ved en obduksjon.

Masteroppgaven er også en gyllen anledning til å velge å fordype seg i forskning innen rettsodontologi. I år kunne for eksempel to studenter, veiledet av Kvaal, vise at det ikke er mulig å måle pulpastørrelsen på 6- og 12-års jekslene, gjennom sitt masterprosjekt.

Relevant forskning kan potensielt også utvides til doktorgradsprosjekter. En stipendiat som Kvaal veileder undersøker mulighetene for å bruke MR-bilder i stedet for røntgenbilder ved aldersvurderinger.

– De som ønsker å bli rettsodontologer må rett og slett ha interesse for det, og synes det er spennende. Og selv om det i aller høyeste grad handler om tilvenning, så bør de i alle fall kunne tåle å se et lik, mener hun. – Kanskje hjelper det å minne seg selv på at døden tross alt også er en del av livet!

I etterkant av hennes opptreden på BBC har Kvaal mottatt mange spørsmål, både direkte henvendelser og via Facebook-gruppa. Hun svarer så godt hun kan på det som dreier seg om hennes felt. Likevel sitter hun igjen med de samme spørsmålene som resten av lytterne etter den siste lyden toner ut av episode nummer ti: Hvem var hun? Hvorfor var hun her? Og hva skjedde med henne?

Tennene avslører: Isdalskvinnen eldre enn man trodde (NRK)

Isdalskvinnen
Av Hilde Zwaig Kolstad
Publisert 17. aug. 2018 11:58 - Sist endret 7. sep. 2018 14:18