Disputas: Ragnar Bjering - Kjeveortopedi

Master i odontologi Ragnar Bjering ved Institutt for klinisk odontologi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Stability of occlusion and anterior tooth alignment – the influence of retention in a long-term perspective.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent:  Senior consultant Andrea Bresin, Public Dental Service Västra Götaland Region, Göteborg, Sverige

2. opponent: Associate Professor Marie Cornelis, Institut for Odontologi og Oral Sundhed, Aarhus universitet, Danmark 

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Alix Young Vik, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Førsteamanuensis Hans Jacob Rønold, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Vaska Vandevska-Radunovic, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kjeveortopedisk behandling (tannregulering) er hyppig brukt for å korrigere bittfeil av ulik art. Men hvor stabilt er resultatet på lang sikt?

I dette doktorgradsprosjektet har Bjering og medarbeidere studert tre aspekter ved langtidsstabiliteten etter kjeveortopedisk behandling: 1) stabiliteten av bittet som helhet, 2) stabiliteten av forttennene spesielt og 3) betydningen av stabiliseringsapparatur for fortannsstillingen.

Pasienter ved Det odontologiske fakultet i Oslo ble kalt inn til kontroll 10 år etter at tannreguleringen var fjernet. I tillegg har forskerne studert et noe eldre pasientmateriale fra universitet i Bergen, samlet inn 12 år etter endt behandling. Modellanalyse av tannsettene viste gode resultater. Særlig Oslo-materialet utmerket seg: Da reguleringen ble fjernet hadde behandlingen forbedret bittforholdene med ca. 90%, målt med en etablert indeks. 10 år senere var forbedringen ca. 80%, et svært godt resultat som vil bli lagt merke til internasjonalt. Bittet endret seg gradvis over tid, ikke ulikt naturlige aldersforandringer man ser hos personer som ikke har hatt kjeveortopedisk behandling.

Fortannsstillingen var den delen av bittet som viste størst tendens til å endre seg med tiden. Dette er i tråd med eksisterende kunnskap på området og var forventet. For overkjeven viste det seg at grad av tilbakefall på lang sikt var direkte knyttet til grad av korreksjon under behandling. I underkjeve front var ikke denne sammenhengen like sterk; mange har en tendens til å få økt trangstilling i dette området uavhengig av utgangspunkt.

Når tannreguleringen tas av er den aktive behandlingen ferdig. Men bittet må stabiliseres passivt i sin nye posisjon. Dette gjøres ofte med en avtagbar plate, eller ved å lime en tynn metallstreng (retainer) på baksiden av fortennene. De interessante funnene i prosjektet kan ha betydning for valg av stabiliseringsapparatur, og tyder på at lang stabiliseringsperiode i overkjeven er viktigst for pasienter med større skjevheter før behandling. Det viste seg også at mange av pasientene som fikk både plate og retainer samtidig i overkjeven, trolig kunne klart seg med bare en plate. For underkjeve front fant man at tannstillingen var jevnest hos pasienter med lang stabiliseringsperiode – men forskjellene etter 3, 5 og 10 års retainerbruk var heller moderate. Videre viste Bergensmaterialet at akseptabel tannstilling også kan sees etter en kort (2 år) stabiliseringsperiode. Da bruk av limte retainere over lang tid kan ha uønskede effekter på tannhelsen er det viktig med mer forskning for å kunne finne skjæringspunktet mellom god stabilitet og liten risiko for bieffekter.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova

 

Publisert 13. apr. 2018 09:03 - Sist endret 26. apr. 2018 11:50