Institutt for klinisk odontologi, UiO
Bachelor
5-årig master og profesjon
Finn emner
Finn pensumlister, forelesningstider og notater fra emner
Finn ansatte og studenter
-
Tester gel og titanbørste for rengjøring av tannimplantater
Angela De Lauretis har undersøkt hvordan geler og en titanbørste påvirker proteinbelegg på titanoverflater og cellenes evne til å feste seg etter rengjøring. Doktorgradsarbeidet gir kunnskap som kan brukes i videre utvikling av metoder for rengjøring av tannimplantater. Forsøkene er gjort i laboratoriet, og effekten hos pasienter må undersøkes videre.
-
Slik kan røntgen avsløre skjulte strukturer i bløtvev
Bløtvev er notorisk vanskelig å studere i tre dimensjoner. Strukturer som blodårer, celler og bindevev slipper røntgenstråler nesten rett gjennom, og blir derfor svake eller helt usynlige på vanlige røntgenbilder. Nå viser ny forskning at dette problemet kan løses ved å kombinere røntgenavbildning med målrettet bruk av kontrastmidler.
-
De fleste er fornøyde med implantatbehandlingen i Norge
En fersk studie viser at så mange som 90 % er fornøyde med implantatbehandlingen de har fått hos norske tannleger. Behandlingsformen har stor betydning for at mange pasienter opplever god livskvalitet relatert til oral helse.
-
Tanninsyre og probiotika kan gi bedre vilkår for titanimplantater
Overflatebehandling av titanimplantater med tanninsyre og probiotikabakterier fremmer både integrering i kjevebeinet og forhindrer bakterieangrep i munnen. Det kan bedre vilkårene for et vellykket resultat ved innsetting av titanimplantat.
Ved Det odontologiske fakultet har vi et bredt og avansert behandlingstilbud. Vi tilbyr tannbehandling hos studenter og spesialistkandidater i tillegg til at leger og tannleger henviser til instituttet ved behov for avansert diagnostisk utredning og behandling i munnhule og kjeve.
-
Süslü, Safiyye; Haugen, Håvard Jostein; Krüger, Tormod Bjartveit; Reseland, Janne Elin & Herlofson, Bente Brokstad
(2026).
Medication-related osteonecrosis of the jaw in cancer and osteoporosis patients: a retrospective seven-year single-center Norwegian cohort study of clinical profiles and documented soft tissue healing.
Acta Odontologica Scandinavica.
ISSN 0001-6357.
85,
s. 713–724.
doi:
10.2340/aos.v85.46983.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Objective: To compare systemic profiles, oral findings, and documented soft tissue healing between cancer and osteoporosis patients with medication-related osteonecrosis of the jaw (MRONJ).
Material and methods: This retrospective single-center cohort included 105 cases treated in 2013–2019 (56 cancer; 49 osteoporosis). Healing at last follow-up was analyzed using adjusted logistic regression and Firth sensitivity analysis.
Results: Of 102 cases with known final status, 68 had documented healing. Osteoporosis cases were older, predominantly female, and had longer antiresorptive exposure than cancer cases (76.7 ± 11.1 vs. 70.0 ± 8.5 years; 102.5 ± 77.8 vs. 34.6 ± 28.5 months; both p < 0.001). Stage II predominated and Stage 0 was uncommon (3/105, 2.9%). Previous tooth extraction at the MRONJ lesion site was more frequent in osteoporosis (95.9% vs. 71.4%; p < 0.001). Surgical treatment was associated with higher healing odds (adjusted odds ratio [OR]: 11.12, 95% confidence interval [CI]: 4.12 to 33.35; p < 0.001), whereas cancer indication was associated with lower odds (adjusted OR: 0.23, 95% CI: 0.07 to 0.68; p = 0.011).
Conclusions: Systemic profiles differed; oral patterns were similar. Non-random treatment and missing healing dates limit interpretation. Previous tooth extraction was the most frequent antecedent event; its indication and timing were unverified.
-
Black, Charles S.; Kumar, Milen; Reyes, Renato Miguel; Leach, J. Kent; Lee, Mark A. & Haugen, Håvard Jostein
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Mesenchymal stromal cells in polytrauma: from immune dysregulation to therapeutic potential.
Frontiers in Bioengineering and Biotechnology.
14.
doi:
10.3389/fbioe.2026.1892227.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Polytrauma, defined as life-threatening injuries to multiple organ systems with an Injury Severity Score greater than 16, presents significant challenges for fracture healing, with nonunion rates substantially higher than in isolated fractures. The systemic inflammatory response syndrome (SIRS) and subsequent immune dysregulation characteristic of polytrauma create a hostile microenvironment that impairs normal bone regeneration. Mesenchymal stromal cells (MSCs; also termed mesenchymal stem/stromal cells) play critical roles in fracture healing through immunomodulation, osteogenic differentiation, and promotion of angiogenesis. However, emerging evidence suggests that MSC-mediated processes may be compromised in polytrauma settings. Importantly, direct evidence for endogenous MSC dysfunction in human polytrauma remains limited: much of the current understanding is inferred from isolated-fracture models, in vitro inflammatory-stimulation studies, and animal polytrauma systems rather than from controlled human trauma data. This review examines the mechanisms by which polytrauma is associated with disruption of MSC function, including altered macrophage polarization, excessive neutrophil activation, reduced regulatory T cell populations, and complement-mediated MSC injury. We synthesize the current understanding of MSC immunomodulatory effects in normal fracture healing and contrast this with their dysfunction in polytrauma, where MSCs adopt pro-inflammatory phenotypes and demonstrate impaired homing. Clinical applications of MSC-based therapies are discussed, including bone marrow aspirate concentrates and tissue-engineered constructs, alongside their potential for systemic immunomodulation in trauma patients. Throughout, we distinguish endogenous MSC behavior in polytrauma from exogenous MSC-based therapies, and we separate various MSC-based therapies as biologically and translationally distinct concepts. Finally, we outline critical knowledge gaps and propose future research directions, including development of representative polytrauma models, optimization of MSC delivery methods, and exploration of MSC-derived extracellular vesicles as therapeutic alternatives to improve outcomes in polytraumatized patients.
Se alle arbeider i NVA
-
Golburean, Olga
(2026).
Health Systems That Learn: From Documentation to Data Reuse in a Cross- Institutional EHR.
NTNU Faculty of Medicine and Health Sciences .
ISSN 9788232697731.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Til tross for fremskritt innen digitalisering i helsesektoren, inkludert utbredt bruk av Elektronisk Pasientjournal (EPJ) systemer, opplever helsepersonell fortsatt utfordringer når det kommer til å få tilgang til nødvendige pasient data på behandlingsstedet. I tillegg kvaliteten på EPJ-data hindres ofte av unøyaktig dokumentasjon og av registrering i formater som vanskeliggjør videre analyse og gjenbruk. Dette hemmer fremgangen mot evidensbasert medisin og bremser utviklingen av et lærende helsesystem (LHS).
Målet med dette doktorgradsprosjektet var å bidra med kunnskap om implementering av LHS, samt å vurdere hvordan overgangen til et nytt tverrinstitusjonelt EPJ-system påvirker legenes dokumentasjonspraksis og støtter dem i deres beslutningstaking. Målet ble utvidet til å utforske de oppfattede implikasjonene av denne overgangen på kvalitet og tilgjengelighet av EPJ-data for kvalitetsforbedring og forskning. Denne doktorgradsavhandlingen omfatter totalt fire studier.
Studie I presenterer en systematisk litteraturgjennomgang med mål om å identifisere implementeringer av LHS for å gi anbefalinger om implementeringsstrategier, suksessfaktorer, barrierer og rapporterte resultater. Gjennomgangen fulgte PRISMA-retningslinjene og inkluderte totalt 37 artikler i den endelige analysen. Flere barrierer for implementering av LHS ble identifisert, inkludert problemer knyttet til interoperabilitet, utfordringer relatert til EPJ-systemer, og lederskap, blant annet. Funnene understreker også at selv om teknologisk infrastruktur var avgjørende for implementeringen av LHS, var andre faktorer, som engasjement av tverrfaglige team i beslutningsprosesser, også nødvendig.
Studie II benyttet en deskriptiv kvalitativ forskningsdesign og omfattet deltakende observasjoner og individuelle semi-strukturerte intervjuer med leger ved et Universitetssykehus i Midt-Norge, som har gått over til et nytt tverrinstitusjonelt EPJ-system. Målet var å vurdere virkningen av denne overgangen på legers dokumentasjonspraksis og identifisere faktorer som påvirker deres preferanser mellom fritekst og strukturert og standardisert dokumentasjonsmetoder. Totalt ble 12 leger observert i omtrent 44 timer til sammen, og 10 leger ble intervjuet. Av de som ble intervjuet, hadde 8 også deltatt i tidligere observasjoner. Funnene indikerer at den nye EPJ-systemet har ført til en øking i strukturert og standardisert dokumentasjon sammenlignet med forrige systemet. Imidlertid forblir fritekst den foretrukne dokumentasjonsmetoden. Resultatene avdekker også en mistillit blant legene ovenfor noe av de strukturerte og standardiserte dataene. Denne mistilliten var knyttet til bevisstheten om at mange kolleger foretrekker fritekst dokumentasjon og/eller ikke oppdaterer standardiserte data i EPJ-systemet. Legers valg av dokumentasjonsmetoder påvirkes av en rekke sosiale og teknologiske faktorer.
Studie III benyttet en mixed-methods forskningsmetode, som kombinerte både kvalitative og kvantitative datainnsamlingsmetoder. Den kvalitative komponenten av denne studien samsvarer med den i Studie II, som beskrevet tidligere. Den kvantitative delen baserte seg på spørsmål hentet fra et validerte Finske spørreskjema (NuHISS). Spørreskjemaene ble distribuert via e-post til alle leger ansatt ved sykehuset, hvor de kvalitative dataene for studiene II og III ble samlet inn. Målet med denne studien var å vurdere legers oppfatninger av det nye EPJ systemet med hensyn til 1) kvaliteten, tilgangen og presentasjonen av pasientdata, samt 2) EPJ-systemets effektivitet i å støtte samarbeid og kommunikasjon med pasientene. Totalt deltok 354 leger av 1 476 i undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 24 %. Funnene fra både de kvalitative og kvantitative dataene avdekket bekymringer knyttet til presentasjonen av pasientdata innenfor det nye EPJ-systemet, samt blandede meninger om dets rolle i å støtte samarbeid og kommunikasjon med pasientene. De kvalitative dataene fremhevet videre problemer relatert til informasjons-overflod og defragmentering. Imidlertid pekte informantene også på fordeler med det nye systemet, som forbedret tilgang til pasientdata ved behandling og enklere oppfølging av innlagte pasienter. I tillegg avdekket de kvalitative dataene at legene ikke var kjent med visse funksjoner i det nye systemet.
Studie IV benyttet et utforskende kvalitativt forskningsdesign som inkluderte individuelle semi-strukturerte intervjuer med 11 deltakere. Deltakerne bestod av forskere og dataanalytikere fra Universitetssykehuset, hvor dataene til studiene II og III ble samlet, samt dataanalytikere fra selskapet ansvarlig for implementeringen av det nye EPJ-systemet. Hensikten med studien var å undersøke den opplevde kvaliteten og tilgjengeligheten av pasientdata i det nye EPJ-systemet, med særlig fokus på kvalitetsforbedring og forskning, samt å identifisere potensielle fordeler, barrierer og utfordringer. Funnene indikerte at flere av kvalitetsforbedringstiltakene som ble etablert ved sykehuset før implementeringen av det nye EPJ-systemet, ble forstyrret etter innføringen. Flere informanter påpekte også at det eksisterte en hierarkisk struktur i prioriteringen av data mottakere, for eksempel kvalitetsforbedringsformål, og at det var begrensede personalresurser tilgjengelig for kvalitetssikring og validering av data, noe som vanskeliggjorde rettidig levering av data til slike formål. Til tross for dette uttrykte informantene en optimisme om at den tverrinstitusjonelt EPJ-system, vil kunne forbedre mulighetene for kvalitetsforbedringsarbeid og forskning på sikt. De bemerket imidlertid at systemet krever en lengre driftsperiode for å realisere sitt fulle potensial på dette området.
Samlet sett viser dette doktorgradsavhandlingen både fremtidige muligheter og utfordringer forbundet med implementeringen av det nye EPJ-systemet, og hvordan dette kan støtte overgangen til et lærende helsesystem.
Se alle arbeider i NVA
