Er P. gingivalis involvert i Parkinsons sykdom?

Viktige virulensfaktorer i periobakterien Porphyromonas gingivalis slik som gingipain R1 (RgpA) og lipopolysakkarid (LPS) er nylig funnet i blodet hos pasienter med Parkinsons sykdom (PS).

Også flere kliniske studier har påvist en sammenheng mellom periodontitt og PS. Dette reiser spørsmålet om en mulig relasjon mellom P. gingivalis og PS, som er vår vanligste nevroinflammatoriske sykdom sammen med Alzheimers sykdom.

En fersk studie har funnet viktige virulensfaktorer (gingipain R1 og LPS) hos periobakterien Porphyromonas gingivalis i blodet hos pasienter med Parkinsons sykdom (PS). Blant de opp imot 1000 bakteriene som finnes i munnhulen, betraktes P. gingivalis som en av de viktigste ved periodontitt. Som såkalt «keystone» patogen kan denne bakterien forårsake dysbiose (ubalanse) i den orale mikroflora selv om bakterien bare er til stede i små mengder.

Bildet kan inneholde: organ.
Figur 1. Bakterielle inflammagener som nylig har tiltrukket seg oppmerksomhet ved Parkinsons sykdom (PS), er proteaser fra P. gingivalis. Mange med PS lider både av (1) systemisk betennelse og (2) periodontitt. En av de viktigste bakteriene ved periodontitt er (3) P. gingivalis. (4) Som følge av den systemiske inflammasjonen og periodontitt skjer det en økning i inflammatoriske biomarkører, inklusive cytokiner, jern og bakterielle inflammagener som LPS og proteaser som gingipainer. (5) Spredningen av disse biomarkørene via blodstrømmen fører til en blod-hjernebarriere (BBL) med (6) nedsatt funksjon og inntrengning av bakterielle inflammagener fra P. gingivalis til hjernen hvor de kan bidra til og gi næring til unormal proteinfolding. Dette resulterer i abnorme mengder (7) αSyn og Lewylegemer, spesielt i de (8) dopinerge nevroner i hjernen hos pasienter med PS.

I P. gingivalis’ samvirke med andre bakterier er betennelse en viktig økologisk faktor som kan stimulere oppvekst av andre periodontitt-assosierte bakterier gjennom vevsnedbrytning. Denne skjer gjennom proteolytiske enzymer (gingipainer) som P. gingivalis produserer (Figur 1). Vevsnedbrytningen frigjør næringsstoffer, f. eks. kollagen, hem-inneholdende komplekser, aminosyrer og jern.

Næringsstoffene transporteres til andre subgingivale bakterier via gingivalvæsken i periodontallommen. Også økning i proteolyse-relaterte gener og bakterielle gener for transport og tilegning av jern, samt gener for syntese av LPS er blitt påvist ved periodontitt. Remodellering av den opprinnelig biofilmen til en dysbiotisk utgave øker biofilmens evne til å frigjøre proinflammatoriske cytokiner fra vertsceller.

I artikkelen «Is Porphyromonas gingivalis involved in Parkinson’s disease» forfattet av Ingar Olsen, Douglas B Kell (Universitetet i Liverpool) og Etheresia Pretoria (Universitetet i Stellenbosch) (1), redegjøres det for hvorledes systemisk betennelse, hyperkoagulering, amyloid fibrin(ogen) i plasma og uttalte strukturelle forandringer i blodplater, sannsynligvis indusert av P. gingivalis, kan påvirke utviklingen av PS (Figur 2).

Selv om det trengs flere bevis for at periodontitt kan bidra til utvikling av neurologiske sykdommer, burde ikke det avholde oss fra å forsøke å hindre en slik utvikling gjennom omhyggelig tannhygiene.

Referanse

Olsen I, Kell DB, Pretorius E. Is Porphyromonas gingivalis involved in Parkinson’s disease? European Journal of Clinical Microbiology & Infectious Diseases 2020.

Bildet kan inneholde: diagram, tekst, linje, organ, parallell.
Figur 2. (1) Genetisk/epigenetisk predisposisjon og (2) miløfaktorer som kulminerer i et individ med dysbiose i tarm, og/eller gingivitt/periodontitt, vaskulær dysfunksjon; (3) økning i sirkulerende cytokiner som forårsaker et deregulert hematologisk system, f. eks. (4) amyloide plasmaproteiner og økt tilbøyelighet til hyperkoagulering (et viktig tegn på betennelse), hyperaktive blodplater; endotelial dysfunksjon; (5) som til sist ender i PS som en ekte kardiovaskulær tilstand hvor sirkulerende inflammatoriske biomarkører (inklusive bakterielle inflammagener og kan bli brukt ikke bare for påvisning av risiko på et tidlig stadium, men også for å følge utvikling av sykdommen.

 

Publisert 24. sep. 2020 08:21 - Sist endret 24. sep. 2020 08:21