For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Anne Marie Lynge Pedersen, Tandlægeskolen, Københavns universitet, København, Danmark
2. opponent: Professor Verena Jendrossek, Institute of Cell Biology (Tumor Research), University of Duisburg-Essen, Essen, Tyskland
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Erik Sveberg Dietrichs, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Prodekan for studier Hans Jacob Rønold, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Tine Merete Søland, Institutt for oral biologi. Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hode- og halskreft er den syvende mest vanlige kreftformen i verden og rammer nesten 700 000 personer hvert år. Stråling blir ofte gitt som en del av kreftbehandlingen, men kan også skade det friske vevet i nærheten av svulsten og forårsake smertefulle bivirkninger. Protonstråling er en lovende strålebehandling som på grunn av de fysiske egenskapene til protonene kan gi en mer presis dose til svulsten og samtidig skåne mer av det friske vevet. Til tross for dette er det fortsatt mye ukjent tilknyttet protonstråling, spesielt når det gjelder hvilken biologisk effekt protoner har på det friske vevet.
Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke effekten av protonstråling på det friske vevet i hode- og halsområdet, og sammenligne det med effekten av røntgenstråling. For å nå dette målet ble det etablert en preklinisk modell der et klinisk relevant strålefelt hos mus ble eksponert for fraksjonert røntgenstråling. Den optimale stråledosen førte til lignende bivirkninger hos musene som hos hode- og halskreftpasienter. Denne prekliniske modellen ble deretter brukt for å undersøke bivirkninger etter protonstråling.
Funnene i denne avhandlingen viser at protonstråling førte til mer skade i munnslimhinner og spyttkjertler, selv om den totale stråledosen var betydelig lavere enn med røntgenstråling. Disse funnene fremhever viktigheten av nøye planlegging av pasientbehandling for protonstråling slik at minst mulig av det friske vevet blir bestrålt. Resultatene i denne avhandlingen antyder at protoner har en høyere biologisk effekt enn den nåværende kliniske standarden på 10% sammenlignet med røntgenstråling, noe som bør tas i betraktning i fremtidige kliniske studier. Disse resultatene understreker behovet for ytterligere forskning for å avdekke mer av den biologiske effekten av protonstråling. Dette arbeidet kan påvirke fremtidig planlegging av protonbehandling, noe som er spesielt relevant ettersom stadig flere nye protonbehandlingsentre blir bygget rundt omkring i verden.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova