For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Anne Marie Lynge Pedersen, Odontologisk Institut, Københavns Universitet, Danmark
2. opponent: Professor Guy Carpenter, King’s College London, UK
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Thomas M. Küntziger, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Instituttleder Mohammed Al-Haroni, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Trude Marie Haug, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Spyttproduksjon og -sekresjon reguleres av en finjustert prosess som kan forstyrres av oksidativt stress. Oksidativt stress kan forklares som en ubalanse mellom de prosessene som fører til oksiderte (og dermed skadete) molekyler i cellene, og de prosessene som motvirker disse skadene (via antioksidanter). Slike forstyrrelser er en sentral årsak til dysfunksjon i spyttkjertlene med påfølgende hyposalivasjon (patologisk redusert spyttsekresjon). Spytt produseres i spesialiserte celler i spyttkjertlene, kalt acinære celler. Hele prosessen blir regulert av det autonome nervesystemet via komplekse Ca2+-signaler inne i cellene. Å forstå hvordan oksidativt stress påvirker disse Ca²⁺-signalene, og hvordan cellene kan beskytte seg mot oksidativt stress ved ulike antioksidantmekanismer og tilpasninger i metabolismen, er avgjørende for å kunne kartlegge årsakene til spyttkjerteldysfunksjon. Det er også nødvendig for å kunne utvikle strategier for å bevare kjertelfunksjonen ved sykdom og under strålebehandling, hvor oksidativt stress spiller en sentral rolle.
Det overordnede målet med denne avhandlingen var å undersøke effektene av oksidativt stress på spyttkjertelceller. Vi sammenliknet responsen på oksidativt stress i celler fra to ulike spyttkjertler; parotis (ørespyttkjertelen) og submandibularis (underkjevespyttkjertelen). Først ble nøkkelkomponenter i signaleringssystemet som regulerer spyttproduksjonen og responsen på oksidativt stress undersøkt. Deretter sammenlignet vi hvilke endringer som oppsto i proteinsammensetningen og metabolismen i de samme cellene under oksidativt stress.
Resultatene avdekket en slående kontrast i motstandskraft mellom cellene fra de to spyttkjertlene. Parotis-cellene viste seg å være sårbare for oksidativt stress, kanskje på grunn av en reduksjon i ulike kalsiumsignaleringskomponenter, og på grunn av ugunstige endringer i metabolismen. Submandibularis-cellene klarte derimot i større grad å opprettholde sin funksjonsevne, antakelig ved å øke sitt interne antioksidantforsvar og samtidig øke gunstige metabolske prosesser. Denne innsikten kan bidra til å forklare variasjonen i de ulike spyttkjertlenes sårbarhet, men kan også kanskje identifisere spesifikke molekylære mål for en fremtidig behandling der man ønsker å beskytte spyttkjertelfunksjonen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova