Disputas: Helene Rygvold Haugsten - Mikrobiologi og cellefysiologi

Cand.odont. Helene Rygvold Haugsten ved Institutt for oral biologi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Bacterial extracellular vesicles from Porphyromonas gingivalis - a secret weapon in periodontitis?

Bildet kan inneholde: brunt hår, spiker, lagdelt hår, rynke.

Foto: Fredrik Pedersen/UiO

For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent: Associate Professor Margarethe Joanna Kuehn, Duke University School of Medicine, USA

2. opponent: Professor Rodrigo Lopez, Universitetet i Bergen, Norge

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Simen Kopperud, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Instituttleder Mohammed Al-Haroni, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Hilde Galtung, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I fremtiden kan det utvikles nye metoder for å behandle tannkjøttsykdommen periodontitt.

Bakterier som er årsak til sykdommen periodontitt i munnhulen, skiller ut små blærer. Disse blærene kan bidra til bedre oppfølging og en ny behandlingsstrategi av sykdommen periodontitt.

Mange i Norge blir diagnostisert med periodontitt, en sykdom i munnens tannkjøtt som i ytterste konsekvens kan gjøre at tennene løsner. Sykdommen gir inflammasjon i festeapparatet til tennene, og vi vet i dag at sykdommer som Alzheimer, diabetes og hjertesykdom er assosiert med periodontitt. Flere bakterier er involvert i utviklingen av periodontitt, og en av de mest sentrale er Porphyromonas gingivalis.

Det har lenge vært kjent at alle celler og bakterier skiller ut små blærer. Disse blærene, som kalles vesikler, inneholder mye av det samme materialet som bakterien selv. Flere studier har vist at disse blærene spiller en rolle i sykdomsutvikling.

Ved Universitetet i Oslo ble det i 2020 etablert en metode for å isolere blærene fra P. gingivalis. Disse blærene ble videre undersøkt både for å kartlegge hva slags innhold de hadde og deres effekt på celler i munnhulen. Disse resultatene kan være med på å forbedre behandlingen av periodontitt. Dagens behandling har ikke endret seg mye i nyere tid, den er også livslang og kan være vanskelig for pasienten å følge opp. Nå kan det hende at kunnskap om disse blærene kan være med på å endre dette. Det er f.eks. mulig at blærene kan brukes til å lage vaksiner mot periodontitt.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova
 

Publisert 16. jan. 2026 12:17 - Sist endret 16. jan. 2026 13:18