Eventyr fra Barcelona

Det var en gang en prinsesse fra den lille provinsen Vestfold i kongeriket Norge. Prinsessen hadde hele verden for sine føtter, og en grå februardag kom tiden da hun skulle ut i verden.

”Den som intet våger, intet vinner”, tenkte prinsessen, i det hun satte kursen over berg og blåne mot kongeriket Katalonia. Hun skulle få husly hos familien Llopart, hvor hun slett ikke ble behandlet som en trelle, men som en ekte prinsesse. Mor i huset, Rosa, brukte all sin fritid på å vise prinsessen rundt i kongeriket hvor hun skulle bo de neste tre månedene. Hun viste prinsessen høye fjell og dype daler, og introduserte henne for de spanske mattradisjoner. Prinsessen hadde aldri sagt nei til å kappete, og selv om den katalanske maten falt i smak, var det brunost, grovbrød og leverpostei som lå hennes hjerte nærmest. Takket være familien Llopart, lærte prinsessen nye ord hver eneste dag, og snart var hun umulig å målbinde.

På tur med Rosa, tilfeldigvis i matchende tøy
Xurros amb xocolata

Prinsessen skulle i løpet av disse tre månedene tjenestegjøre ved Hospital General. Her skulle hun lære det katalanske folk om tannhelse. Prinsessen var meget privilegert, hun fikk nemlig lov å tjenestegjøre ved sykehuset uten å betale en eneste riksdale, noe de andre gode hjelperne måtte betale nesten 13 000 europeiske daler for hvert semester. Prinsessen arbeidet derfor flittig og hadde alltid et smil om munnen.

 

 

Partner in crime på lørdagene

 

En dag skulle prinsessen få en utfordring hun ikke hadde sett maken til i kongeriket Norge. Hun skulle nemlig utføre pulpotomi på et lite barn som bare var seks vintre gammelt. Barnet var redd, og selv for en prinsesse som var vant til å trollbinde sine pasienter med ord, kunne dette bli en utfordring. Ut av intet dukket den gode hjelperen fra ”Pacientes especiales” opp, og opp fra skreppen tok hun ut et hjelpemiddel prinsessen aldri hadde sett maken til: en play station med tilhørende briller og spillet ”Shrek”. Det lille barnet var smilte fra øre til øre og lå helt stille i stolen de neste to timene, slik at prinsessen kunne utføre sin plikt. Prinsessen gav barnet noen edle dråper med ultracain og satte i gang. Prinsessen hadde klart å trollbinde det lille barnet.

 

Hvordan få en seksåring til å ligge stille i to timer? Sett på playstation og kofferdam!

 

Partner in crime på fredag - utrolig at noen vil komme til oss kl 20-22 på fredager!

Etter noen uker i kongeriket Katalonia, skulle prinsessen begynne å savne de snødekte fjellene i det smale, langstrakte hjemlandet. Hun besluttet derfor å melde seg på en busstur til Pyreneene, hvor hun sammen med prinser og prinsesser fra andre kongeriker i nord skulle rafte i elven Río Noguera. Raskt hørte prinsessen noen som snakket samme mål som henne, en prinsesse fra Alta og en fra hansabyen Bergen. De tre prinsessene var uatskillelige resten av turen, noe som skapte forvirring for resten av turfølget da de tre alle hadde blondt hår, samme høyde og fregner på nesen. Etter noen timer nedover den ville elven, satte reisefølget igjen kursen mot Barcelona, og de tre prinsessene bestemte at de skulle treffes igjen.

Team Noruega

 

Prinsessen hadde et sterkt ønske om å besøke flere byer i kongeriket Katalonia, og en dag skulle dette ønsket bli oppfylt. Hennes gode hjelper Berta ønsket å ta med prinsessen til kjøpstaden Castellón de la Plana i nærheten av Valencia. Berta hadde bestemt at det var best å foreta reisen med tog da 300 km nok var i overkant, selv for prinsessen fra det lille fjellandet som var vant til å gå langt og lengre enn langt.  Prinsessen var takknemlig for valget, og spesielt da hun oppdaget at hun skulle reise på første klasse. Vognen hadde brede stoler med puter og mulighet for å legge seg bakover og ta seg en pust i bakken. Det var en reise en prinsesse verdig.

Mulighet for å legge seg bakover og heve beina. Denne stress-lessen er noe annet enn NSB!
Castellon de la Plana

Da prinsessen ankom staden Castellón, ble hun møtt av de to gode hjelperne Alba og Berta, som skulle gi henne husly for natten. I den lille byen vakte prinsessen stor oppsikt, med sin lyse hud, blonde hår og eksotiske aksent. Det var tydelig at det var sjelden de fikk besøk fra kongeriket i nord.De to gode hjelperne tok prinsessen med til det lokale vertshuset for å kappete. Her fikk hun smake på ”Elefante”, et stykke brød med en sterk saus, og ”Carajillo”, kaffe med rom, lime og kanel, begge typisk for Castellón. For prinsessen, som var vant til grovbrød med geitost og en tår med melk, var det spennende å smake seg gjennom det beste den lille kjøpstaden hadde å by på. Etter tre fine dager i byen, satte prinsessen kursen sørover mot Al-Andalus eller Andalucía, også kjent som ”Vandalenes land”.

Carajillo - kaffe med rom, lime og kanel. Såpass sterk at den også er kjent under navnet "Bin Laden"

Prinsessen langt og lengre enn langt for å komme til Cádiz, Europas eldste by,  hvor vannet var klarere og sanden hvitere enn prinsessen kunne forestille seg. Her ble hun tatt i mot av sin gode hjelper, Iselin, som ville vise henne hva havnebyen hadde å by på. Prinsessen ble bergtatt av den vakre staden, dens varme fønvind, flamencorytmer og trange gater. Dagene ble tilbragt på stranden, og prinsessen fikk til og med tatt seg et bad eller tre.

Etter tre fine dager var det igjen tid for å vende snuten mot Katalonia. Her skulle prinsessen leve lykkelig i alle sine dager, i alle fall i en måned til. Det var ingenting hun heller ville enn å bli i staden litt lenger, men prinsessen visste at prinsen og halve kongeriket ventet på henne hjemme i Kristiania. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

 

Til slutt noen betraktninger prinsessen har gjort seg i løpet av de to siste månedene:

  • Det er helt vanlig å ikke vaske hender etter toalettbesøk, og man ser det på skolen hver dag, også blant tannlegestudenter
  • Det er like vanlig å ikke vaske uniten mellom pasientene
  • Klorin er umulig å oppdrive
  • Middagen spises helst klokken 23, selv for små barn
  • Det er rulletrapper i alle parkene, så man trenger ikke gå en meter
  • ”Alle” tar heisen eller rulletrappen
  • Du kan klippe og stripe håret i en fin salong for under 500 kroner (!)
  • ”Molar” er et verb som betyr ”å like”
  • Man kan i blant gi blod på biblioteket. Prinsessen lot seg dog ikke friste av tilbudet.
  • ”Alle” synes at brød er usunt, også grovt, likevel kjøper de ferdig oppdelt loff uten skorpe (!)
  • Siestaen lever i beste velgående, og til og med biblioteket stenger mellom 14 og 16. Mellom 16 og 20.30 er de fleste restaurantene stengt, utenom i turistområdene.
  • Ingen har lært at det er lurt (og høflig) å slippe folk ut før man selv går inn på metroen eller inn i butikken.

 

Av Emilie Moholdt
Publisert 28. apr. 2016 21:18 - Sist endret 6. feb. 2020 11:37

Det var et fantastisk eventyr! Takk skal du ha!

Kjersti Elisabeth Carlsen - 29. apr. 2016 09:45

Veldig gøy å lese Emilie. Denne bloggen får vi bruke for det den er verdt. Bedre oppfordring om å velge utveksling for våre yngre studenter finnes knapt. Så folkens - planlegg for noen måneder i utlandet som Erasmus student. 

Pål Barkvoll - 29. apr. 2016 10:02

For et eventyr - du har alternativ karrieremulighet som forfatter!

Høres ut som et fantastisk opphold. Lykke til videre

Anne Merete Aass - 29. apr. 2016 12:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere