Nettsider med emneord «Dresden»

Hei igjen, kjære bloggleser! Her er nok en oppdatering fra kontinentet.

Her er første oppdatering fra Tysklands Firenze/Europas balkong:

 Nordmenn er tydeligvis dumme. Dumme og godtroende. Vi vokser opp i en verden der vi får låne sakser uten å måtte fortelle hva de er til, selv om vedkommende bare har fylt 25 år. Sånn er det ikke i Tyskland. I dag hadde jeg stort behov for en saks og tuslet inn i administrasjonen i 1.etasje og spurte pent om å få låne en. Samtalen var noe liknende denne:

 Erasmus-opplegget er til tider et himla kjør. Din største oppgave som Erasmus-student er å kose seg og være internasjonal, og internasjonal er man tydeligvis mest når man drikker andre lands øl og vin og spiser utenlandsk mat. Etter at tyskerne nå har dyttet i meg både Käsesuppe mit Hackfleisch (ostesuppe med kjøttdeig) og en rett der de pakket inn kjøttdeig i kål ble presset stort til at også jeg skulle tilberede et norsk måltid. Siden all tysk mat inneholder kål, kjøttdeig og/eller pølse tenkte jeg å holde meg unna disse, og satte i gang med viltgryte. Avgårde til "Kaufland" med ordbok for å finne einebær og tyttebær, + den nødvendige norske Braunkäse. Franskmannen bakte brød med fiken (for det skal man visst ha til viltgryte..?), og vi endte opp med tysk øl og vin, fransk brød og kake, norsk viltgryte og skotske gjester. Suksess :)

Hallo bloggen! Benytter nye ti minutter på min svært ettertraktede blogg. Forventer tilbud fra samkjøring med Voe hvert øyeblikk. Så interessert er nemlig Norge i å høre om hvordan det går når man sender odontologistudenter til Tyskland alene som ikke har hatt tysk siden 2004. 

 Det er tirsdag ettermiddag, og jeg har nå oppholdt meg nesten tre uker i Dresden. Det føles som om det er månedsvis siden jeg sist spiste en skive grovbrød med brunost eller irriterte meg over trekkspillmusikken på Majorstua. Tysken begynner delvis å bli bedre, og jeg har lært meg at "nun" betyr ja, og at selv om det er vanskelig å forstå sächsisch-tysk er det enda vanskeligere å forstå sächisch-tysk hos pasienter uten tenner. Jeg har endelig fått mine første pasienter, og for morro skyld skal jeg kaste meg ut i tre ting jeg aldri har gjort før. Inlay, delkrone og helprotese. Det kjennes fakisk litt betryggende at de her krever at man må preparere på gipsmodell før man får forsøke på pasienten, da det virker som de setter mindre pris på odontologisk kreativitet.

 Byråkratimarerittet er fullført, og det er tid for å begynne å leve. Erasmus-innkjøringen er utført og klinikken er inntatt. Man begynner gradvis å forstå seg på disse tyskerne og deres forkjærlighet for kordfløyel, briller uten innramming og hermetisk mat. Jeg har måttet innse at matbutikker over to etasjer ikke er noe for meg da det rett og slett er umulig å velge mellom 50 typer skivet ost, og heller slått meg til ro med det lokale supermarkedet med den übersure kassadama og den stygge hatten. 

 Nøkkel mottatt. Mor og stefar har vinket farvel, og alene står jeg i Tysklands "Roma". Den vakre byen som tyskerne har bygget opp fra grunnen etter "Teppebombingen" i WW2 (Som tyskerne til stadighet vil minne meg på). Tyskmessig fikk jeg en egotrip i går da vi møtte på et ektepar fra Hamburg, som viste seg å snakke "hochdeutsch", og ikke i nærheten av den fæle dialekten de snakker her nede. Likevel forsto jeg i hvert fall 80% av de tingene studentveilederen sa om ting som må ordnes for å få innpass i det tyske bofellesskap, og kun da hun begynte å snakke om registreringer av sykeforsikring etc. måtte jeg be om et snev engelsk. For ja, det må registreres. Helfokortet er vel nok tenkte jeg (det har jeg allerede sendt kopi av), men neida, her må man møte opp på et forsikringsbyrå, vise frem alt av forsikringer før de lager et dokument jeg må levere på fakultetet. Jeg må møte opp på bykontoret og registrere meg som borger, og oppgi sivil status, religion, adresser i Norge og her, varighet av opphold +++. Neverending story. Erasmus må ha dokumenter meg her og der, og studentbeviset må ha eget passbilde og lamineres. Og bortsettfra studentveilederen og den ene i kollektivet snakker INGEN engelsk. Flott. 

 For de som frykter tyske pasienter, her er tannlegeri German style anno 1967