Julie Frigaard er stipendiat og en del av det hun har gjort i sin avhandling er et direkte forarbeid for å kunne prøve ut dette produktet. I samarbeid med Marianne Hiorth på Farmasøytisk institutt, har de utviklet munnsprayen Liposal som inneholder polymerdekkede liposomer (Liposomer er små sfæriske partikler med størrelse i nanoområdet). Produktet er utviklet og produsert i Hiorths lab på Farmasøytisk institutt.
– Vi har fått hjelp av innovasjonsprogrammet SPARK, Julie ble «SPARKee», og vi fikk tildelt en million kroner til dette prosjektet fra dem samt 500 000 fra Norges forskningsråd. Uten disse midlene hadde det vært helt umulig å gjennomføre utprøvingen, sier Janicke.
– I laben har vi prøvd ut forskjellige ingredienser og konsentrasjoner i munnsprayen. Vi har sett på hva som holder seg stabilt, for produktet må ha en viss holdbarhet. Dessuten må det ikke være toksisk. Det har vært en viktig oppgave for meg å teste ingrediensene på levende celler for å se om det er noe som er farlig eller skadelig for dem, forteller Julie.
– Dette er utført delvis i Mariannes lab, og delvis på Institutt for oral biologi i laboratoriet til Hilde Galtung, som også er medarbeider i studien.
Liposal eller placebo?
– Nå er det klinisk utprøving av Liposal, og det er en milepæl at vi har kommet så langt, understreker Janicke Liaaen Jensen. Det er en pilotundersøkelse og produktet blir for første gang brukt av mennesker.
– Mye av pengestøtten til prosjektet er benyttet til å få hjelp til å skrive søknader, slik at vi har fått utprøvingen godkjent av REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, SIKT (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) og Direktoratet for medisinske produkter. Det er en stor papirmølle å komme gjennom, og det tok oss mange måneder og forsinket prosjektet at det var en så omstendelig godkjenningsprosess, sier Janicke.
Det er så vidt hun vet ingen ved Det odontologiske fakultet som har vært med på å utvikle et produkt som har kommet så langt at de har kunnet prøve det ut som et medisinsk hjelpemiddel i en dobbelt blindet prospektiv studie.
– Vi har kunnet gjøre dette nå fordi Marianne Hiorth og hennes medarbeidere har forsket frem de spesielle polymerdekkede liposomene over flere år. Etter at vi kom i kontakt med henne har vi sammen utviklet produktet og tilpasset det til klinisk anvendelse hos munntørre pasienter. Dette er et spesialprodukt som skal feste seg til munnslimhinnen og sakte lekke ut væske, slik at det forhåpentligvis skal ha en mer langvarig effekt enn de andre produktene på markedet.
– Liposal er som nevnt produsert i Marianne Hiorths lab på Farmasøytisk institutt. De har hatt en stor jobb med å produsere det, og få det klargjort og godkjent før utprøvingen. Det er de som har stått for «blindingen», så bare Marianne vet hva flaskene inneholder, om det virkelig er Liposal i munnsprayen eller om det er placebo. Så derfor kan ikke Marianne være til stede under utprøvingen på pasientene.
Kan dere ta patent på produktet og sette det i produksjon?
– Nei, dessverre det kan vi ikke, sier Janicke.
Flere studier med polymerdekkede liposomer har allerede blitt publisert av Marianne, så derfor blir oppskriften basert på hemmelighold. Av den grunn kan vi ikke si hva produktet inneholder.
Ressurskrevende produkttest
Prosjektet hadde behov for en forskningssykepleier som kunne være til stede og sørge for oppfølgingen av pasientene, så det har vi satt av midler til. Forskningssykepleier Carina Athelie Skredlund er ansatt hos Smerud Medical Research. De er monitor i studien og en kollega av henne fra Smerud kommer og sjekker dataene, overtar dataene og skriver til slutt en rapport til oss. Smeruds oppgave som monitor er å sjekke at alt blir gjort riktig, som pasientsikkerhet og søknader til myndigheter.
– Og så passer vi på at protokollen blir fulgt, forteller Carina. Det er det viktigste vi gjør. Det jeg og deretter min kollega gjør, er at vi passer på at jeg har gjort jobben min riktig, og at Janicke og Julie har gjort jobben sin riktig.
Omfattende dokumentasjon
– Protokollen Smerud Medical Research følger opp kan vi vise dere, sier Janicke.
Hun tar fram to tykke permer med alle papirene de må fylle ut.
– Vi skal ha 20 personer med i utprøvingen og de skal være her tre ganger hver. Det har vært litt utfordringer med å inkludere pasienter i studien i vintervær og glatt føre kombinert med influensa, covid og RS-virus. Vi tar sikte på å bli ferdige til påske, tilføyer Janicke.
– Julie og jeg samarbeider om å undersøke pasientene, sier Janicke.
– Vi fyller ut skjemaene, og vi fyller ut journal i Opus. Når pasientene er inne hos oss, forsikrer vi oss om at de oppfyller inklusjonskriteriene til deltagelse i studien, blant annet at de er tilstrekkelig munntørre og har lav spyttsekresjon.
– Det er svært mye papirarbeid. Vi skal notere alle sykdommer til pasientene og når de startet, alle medisinene de bruker og når de begynte med dem. Vi må vite dose og styrke og hvorfor. Så det er en omfattende kartlegging og dokumentasjon av pasientene som deltar i studien, forteller Janicke.
– Når vi har klarert pasienten, overtar forskningssykepleier Carina, og hun går gjennom hvordan sprayen skal brukes og hvordan dagboken skal fylles ut sammen med pasienten. Dagboken inneholder en rekke spørsmål om bruk og effekt av produktet gjennom dag og natt.
Spente på resultatene
– Pasienten må spraye innholdet i flasken tre ganger inn i munnen, så skal de fylle ut hvordan sprayen oppleves der og da. Hvert 15. minutt gjentar de dette til det ikke har noen effekt lenger. Noen har gått etter 15 minutter og noen har sittet i to timer. Så da håper vi at de som har sittet her i to timer har fått Liposal, sier Janicke.
– Deretter får de produktet med seg hjem i en uke og må skrive dagbok, hver morgen og kveld. Og det er mange spørsmål de må svare på – om hvordan det har virket. De skal føre dagbok for to produkter, og til slutt skal de sammenligne og si hvilket de foretrakk. Det er det mest spennende svaret for oss – hvordan føler pasientene at dette fungerer når de prøver ut produktet, sier Janicke.
– Når alle data er samlet inn, tar Smeruds statistiker over og gjør oppsummeringen og skriver rapport. Da får vi vite om effekten på produktet er tilstrekkelig til å kunne gå videre med en større studie, der man kan se på langtidseffekter, bivirkninger og inkludere flere pasientgrupper. Men er det hipp som happ hva pasientene foretrekker, går vi ikke videre med dette produktet. Så derfor venter vi på svaret i stor spenning.
Homogen pasientgruppe
– Vi kjenner fra før godt til pasientgruppen som nå prøver ut Liposal. Det er Sjøgrenspasienter og pasienter som har vært utredet for Sjøgren som jeg har hatt med i studier tidligere, forteller Janicke.
– Veldig mange av pasientene vi har spurt har sagt ja til å være med, og vil gjerne bidra i utprøvingen, tilføyer Carina. Det er hun som har tatt kontakt med dem, for å høre om de ønsker å delta.
– Deltagerne er ikke nødt til å ha Sjøgrens, men de skal ha blitt utredet for om de har det, sier Janicke. De må ha tørr munn og tørre øyne, lite tårer og lite spytt. Sjøgrenpasientene har enten positive blodprøver med hensyn til autoantistoff eller de har positiv spyttkjertelbiopsi eller begge deler.
– Non-Sjøgrens pasienter har hverken positive blodprøver eller positiv spyttkjertelbiopsi men de har de samme symptomene som Sjøgrenspasienter. Disse pasientene trenger også dette produktet. Vi har valgt disse pasientgruppene for å ha en ganske homogen seleksjon. Vi kunne også hatt pasienter som har gjennomgått bestråling i forbindelse med behandling av hode-hals-kreft eller som er munntørre pga. medikamenter. Disse pasientene vil man også inkludere i en større studie dersom det viser seg at dette produktet er så bra som vi håper. Vi må ha dokumentasjon på at det virker på flere pasientgrupper for at det skal være interessant å utvikle det videre, avslutter Janicke.