Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Dosent Heidrun Kjellberg, Centrum för Specialisttandvård, Lund, Sverige
2. opponent: Førsteamanuensis Marit Midtbø, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Odd Carsten Koldsland, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Prodekan for forskning Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Kari Birkeland, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Agenesi av tenner er den vanligste utviklingsforstyrrelsen hos mennesker, og vil si at ett eller flere tannanlegg ikke utvikles og man mangler tenner. I Norge mangler mellom 6 og 7 prosent av befolkningen minst en tann (visdomstenner ikke medregnet). Ved alvorlig agenesi mangler man seks tenner eller fler, noe som kan gi store konsekvenser for tannhelsen tidlig i livet, og innebærer en livslang behandling og oppfølging.
Denne doktoravhandlingen ønsker å øke kunnskapen om det kliniske forløpet hos denne gruppen, hvilke behandlingsalternativer som foreligger og hvor egnet de er i ulike situasjoner. I tillegg tar den for seg hvordan tilstanden med manglende tenner påvirker de unge pasientenes psykososiale tilfredshet.
Personer med agenesi vil i mange tilfeller beholde melketenner lenger enn det som er vanlig, fordi den blivende tannen som skulle erstatte melketannen mangler. Et behandlingsalternativ er da å forsøke å ta vare på melketannen, slik at denne skal kunne beholde funksjonen sin så lenge som mulig. Et hovedfunn er at disse melketennene ofte fungerer godt langt ut i voksenlivet. Av 30 pasienter der man ved behandlingsstart hadde valgt å ta vare på persisterende melketenner, hadde 28 fortsatt minst en melketann i funksjon etter en oppfølgingstid på i gjennomsnitt tolv år. Den viktigste faktoren som begrenser melketennenes levetid er infraokklusjon, det vil si at tannen gror seg fast i benet, ikke følger kjeveveksten og blir liggende under bittplanet.
Avhandlingen undersøker også ytterligere tre behandlingsalternativer ved manglende tenner i front, nemlig implantater, fast protetikk og kjeveortopedisk lukelukking. Et viktig funn er at implantater, spesielt i underkjevens front, viste seg å være en lite tilfredsstillende behandlingsløsning hos denne pasientgruppen, da nesten alle pasientene fikk grålig misfarging av tannkjøttet eller synlig metall, noe som har sammenheng med bentap omkring implantatene. Når det gjelder fast protetikk, ga dette en bedre fasong på erstatningene i underkjevens front enn kjeveortopedisk lukelukking. Kjeveortopedisk lukelukking som erstatning for manglende tenner ga best benforhold og penest tannkjøtt mellom tennene. Pasientene var gjennomgående svært tilfreds med behandlingsresultatet uavhengig av hvilke metoder som var blitt valgt.
En annen del av arbeidet tok for seg hvordan manglende tenner påvirker pasientens daglige funksjon. Pasientgruppen med manglende tenner og en annen gruppe med en bittfeil med tilsvarende behandlingsbehov fylte ut et spørreskjema om dette. Det ble spurt om hvorvidt tilstanden gjorde det vanskelig å spise, snakke, pusse tenner, sove, smile, være følelsesmessig stabil, ha samvær med andre mennesker og utføre daglige gjøremål. Begge gruppene rapporterte en betydelig påvirkning av dagliglivet innenfor disse områdene. Pasientene med agenesi hadde større vansker med følelsesmessig stabilitet enn den andre gruppen. De rapporterte også at det var mangelen på tenner som medførte størst begrensninger, og ikke andre tannproblemer som følger av tilstanden.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova