Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Jukka H. Meurman, Department of Oral and Maxillofacial Diseases, University of Helsinki, Helsinki, Finland
2. opponent: Førsteamanuensis Qalbi Khan, Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Tove Irene Wigen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Prodekan for studier Amer Sehic, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Kjersti Refsholt Stenhagen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Har jenter sterkere tenner enn gutter?
Et doktorgradsarbeid fra Universitetet i Oslo viser blant annet at hvilket kjønn du er kan ha betydning for tannhelsen din.
Forekomsten av hull i tennene har sunket betraktelig de siste tiårene. Samtidig har en moderne livsstil, med hyppig inntak av juice, brus og vann med smak blitt en utfordring for tannhelsen. Forekomsten av syreskader på tenner øker, slik at dette har blitt en vanlig tilstand blant unge mennesker i dag. Selv om kostholdsfaktorer utgjør en stor risiko for utvikling av slike skader på tennene, tyder forskning på at flere faktorer spiller inn. Blant annet kan mottakeligheten for syreskader delvis være genetisk bestemt.
Tennene kan bli utsatt for syrer utenfra, i form av matvarer, eller innenfra, i form av magesyre. Personer som kaster opp ofte eller som er plaget med sure oppstøt har derfor risiko for å utvikle syreskader. I sitt doktorgradsarbeid studerte Marte-Mari Uhlen en gruppe pasienter med spiseforstyrrelse og oppkast. Resultatene viste at de som hadde kastet opp lengst hadde flere og mer alvorlige syreskader. Likevel var det et overraskende funn at i en gruppe med så stor risiko for syreskader var det en tredjedel som ikke hadde tegn til slike skader i det hele tatt. Både tannleger og forskere erfarer at man mange ganger ikke klarer å identifisere årsaken til at noen får syreskader og andre ikke, selv om de utsettes for de samme risikofaktorene. Mange studier viser også mer og alvorligere syreskader hos menn enn hos kvinner. Uhlen og medarbeidere ønsket dermed å undersøke nærmere hva som kunne være årsaken til dette, og viste at både miljøet i munnen og tannemaljen har betydning.
Miljøet i munnen blir påvirket av mange faktorer, for eksempel mengde spytt, kvaliteten på spyttet, medisinbruk og kosthold. Kvaliteten på emaljen derimot, er i stor grad genetisk bestemt. Derfor utførte doktoranden og medarbeidere en studie av sammenhengen mellom syreskader og variasjoner i DNA, ved å undersøke tenner og spyttprøver fra barn som hadde fått trukket tenner i forbindelse med tannregulering. I spyttet finner man nemlig gener som danner tannemalje. Resultatene bekreftet at variasjon i visse emaljegener kan ha betydning for en persons mottakelighet for syreskader, og at jenter kan ha sterkere emalje enn gutter. Et slikt funn er svært aktuelt å følge opp i videre forskning på feltet, og kan støtte opp under den generelle oppfattelsen om at noen har svakere tenner enn andre. Uansett hva som er årsaken til at noen er mer utsatt for syreskader enn andre, bør de som har begynnende syreskader følges opp i form av informasjon og tannhelsekontroller for å forhindre utvikling av mer alvorlige skader.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova