Universitetet i Oslo er for tiden stengt, og disputasen vil derfor bli strømmet direkte via Zoom.
Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.
Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder vil invitere til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig eller muntlig ved å klikke "Participants -> Raise hand".
For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Klikk her for å delta på disputas (åpner kl 12.00 den 6. mai)
Digital prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Ann Wennerberg, Institutionen för odontologi, Göteborgs universitet, Sverige
2. opponent: Professor Nils Roar Gjerdet, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Håvard Jostein Haugen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Visedekan for forskning Linda Hildegard Bergersen, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Hans Jacob Rønold, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Å lage kroner på den "gamle" måten gir bedre tilpasning enn kroner laget på ulike "moderne" måter. For tre-ledds broer var det ingen tydelig forskjell på tilpasningen. Dette var resultatet av tre studier som så på kroner og broers tilpasning.
Når man av ulike grunner har mistet så mye tannsubstans at tannen ikke kan restaureres med en vanlig fylling, må tapt tannsubstans erstattes med for eksempel en krone. Hvis hele tannen er tapt kan den erstattes med en bro. En krone og en bro er to eksempler på fast protetisk konstruksjon, eller protetikk. For at kronen eller broen skal vare lengst mulig, er det viktig at disse passer best mulig til tannen. Hvis de ikke passer godt nok kan de f.eks. løsne, gå i stykker eller det kan utvikles hull i tannen de fester til.
Som med alt annet har også det tanntekniske laboratoriet, der kroner og broer lages, blitt innhentet av den digitale utviklingen. Å lage kroner og broer på den gamle måten innebærer håndverk som krever presisjon på nivå med noen tusendels millimetere. Pga. det manuelle håndverket blir produktet i stor grad utsatt for menneskelige feilkilder. For å redusere disse feilkildene kan man fremstille kroner og broer med digitale hjelpemidler, som et CAD/CAM-system. Et slik system består av en datamaskin som styrer en produksjonsmaskin. Én type maskin kan fra et emne frese ut et ønsket produkt, mens en annen type maskin bygger produktet opp ved hjelp av pulver som smeltes på lag for lag. Prinsippet er det samme som for en 3D-printer som nå finnes på stadig flere hobbyrom.
Avhandlingen presenterer tre studier der fem moderne produksjonsmetoder blir sammenlignet med den metoden som inntil for få år siden var enerådende på markedet. Materialene og produksjonsmetodene som ble brukt i studiene var frest sintret (hippet) zirkoniumdioksid, frest pre-sintret zirkoniumdioksid, frest litium-disilikat-forsterket glasskeram, frest kobolt-krom og sintret kobolt-krom. Disse ble testet mot støpt kobolt-krom.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova