For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Associate Professor Eduardo Montero Solis, Complutense University of Madrid, Spania
2. opponent: Docent Kristina Bertl, Department of Periodontology, Dental Clinic, Faculty of Medicine, Sigmund Freud University Vienna, Vienna, Østerrike
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Lene Hystad Hove, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Visedekan for forskning Janne E Reseland, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Anders Verket, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Sykdommer som karies og periodontitt kan i mange tilfeller føre til tanntap. Og når en tann tapes, vil også kjevebenet som tidligere støttet rundt tannen, skrumpe inn. I de tilfellene den manglende tannen skal erstattes med et tannimplantat, kan det derfor i mange tilfeller være en utfordring å finne tilstrekkelig mengde ben å sette implantatet i.
Det finnes i dag flere metoder å øke benmengden på ved hjelp av ulike kirurgiske teknikker og biomaterialer. Blant de vanligste typene materialer for å oppnå benvekst på, er ved bruk av bengraftsmaterialer. Dette er materialer som skal holde av plass for at kroppen kan lage nytt ben, også kalt vekststativ for bendannelse. «Gullstandarden» er å hente eget ben fra pasienten selv og flytte det over til området hvor det ønskes nytt ben. Ulempen med denne metoden er at man har begrenset mengde ben som kan hentes, og det krever et ekstra inngrep for å hente benet. Det finnes derfor alternativer som å bruke ben fra andre mennesker eller dyr, men disse krever grundig forbehandling. Når benet behandles, vil også cellene som er gunstige for bendannelse bli fjernet for å unngå overføring av sykdommer. I tillegg kommer etiske og religiøse problemstillinger med å bruke materialer fra mennesker eller dyr. En siste gruppe materialer er derfor kunstige materialer. Disse kan for eksempel være plastmaterialer, metaller eller keramer.
I avhandlingen ble det sett på mulighetene for å bruke et TiO2 vekststativ for å øke benmengden. Materialet er keramisk, porøst og har en mekanisk styrke lik ben. Tidligere studier har vist at ben kan vokse inn i et TiO2 vekststativ, og denne avhandlingen tok for seg å teste materialet i enda mer klinisk relevante modeller.
I den første studien ble vekststativet satt rundt et tannimplantat som var satt i en kjeve med redusert benmengde, og i den andre studien ble vekststativet satt utenpå en kjeve som hadde mistet en tann. Det ble deretter utført histologi, immunohistokjemi, røntgen-mikrotomografi og 3D-skanninger av tannkjøttet.
Resultatene viste at ben vokste inn i vekststativene, også i disse krevende oppsettene, men benmengden var ikke mer enn kontrollgruppene. Immunhistokjemi-resultatene kan indikere at benveksten er tregere når det brukes et graftmateriale, og at det er potensiale for videre benvekst dersom forsøkene hadde pågått over en enda lengre tidsperiode.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova