For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Megan Lord, University of New South Wales, Sydney, Australia
2. opponent: Associate Professor Margarita Trobos, Göteborgs universitet, Göteborg, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Instituttleder Roger Simm, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Hans Jacob Rønold, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Hanna Tiainen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Implantatbehandling er en av de mest effektive løsningene for å erstatte tapte tenner, og gir stabile og langvarige løsninger som forbedrer pasientens livskvalitet. Blant de ulike materialene som brukes, er titanimplantater blant de mest brukte på grunn av de gode behandlingsresultatene. Selv om implantatene stort sett er pålitelige, kan det noen ganger oppstå komplikasjoner. To vanlige problemer er periimplantær mukositt og peri-implantitt – betennelsestilstander forårsaket av bakterielle infeksjoner i vevet rundt tannimplantatet. Ubehandlet peri-implantitt kan føre til betydelig bentap, svekke implantatets stabilitet og til slutt resultere i at implantatet løsner eller må fjernes.
For å forbedre helingsprosessen og forhindre bakterievekst på implantatoverflaten, har forskere undersøkt ulike overflatemodifikasjoner. En lovende metode er polyfenoliske belegg, som er plantebaserte forbindelser kjent for sine antibakterielle, betennelsesdempende og antioksidative egenskaper.
Denne avhandlingen undersøkte hvordan tanninsyre (TA), et polyfenol, påvirker celleadhesjon, prosessen der celler fester seg til overflaten på titan – en avgjørende faktor for at et implantat skal integreres med tannkjøttet og kjevebenet. Når et tannimplantat plasseres, blir overflaten raskt dekket av proteiner fra blod og spytt. Disse proteinene påvirker hvordan de omkringliggende cellene interagerer med implantatet. Derfor, ble i den første delen av studien undersøkt hvordan effekten av TA-belegget påvirker proteinadsorpsjon, altså hvor godt proteiner fra kroppsvæsker fester seg til overflaten og celleadhesjon av gingivale fibroblaster. Ved hjelp av QCM-D-teknologi og konfokalmikroskopi ble cellefesting overvåket i sanntid. Resultatene viste at TA-belegget endret sammensetningen av proteinlaget, og så reduserte det fibroblastenes evne til å feste seg. I tillegg påvirket det dannelsen av fokale kontakter – strukturer som hjelper cellene med å forankre seg og kommunisere med omgivelsene.
For å løse dette problemet introduserte studien en ny modifikasjon: belegge implantatoverflaten med den probiotiske bakterien Lactobacillus crispatus. Denne bakterien finnes naturlig i munnhulen og er kjent for sine sterke antibakterielle egenskaper. Den produserer bakteriociner, melkesyre og hydrogenperoksid, som bidrar til å bekjempe skadelige mikrober. Målet var å undersøke de synergistiske effektene av TA-belegg og L. crispatus-biofilm.
Resultatene var lovende. Kombinasjonen av TA og L. crispatus forbedret betydelig adhesjonen og mineraliseringen av mesenkymale stamceller, celler som er avgjørende for benregenerering. Samtidig forhindret denne overflatemodifikasjonen vekst og kolonisering av Staphylococcus epidermidis, en bakterie ofte assosiert med periimplantær mukositt og peri-implantitt.
Selv om disse funnene viser potensialet til tanninsyrebaserte belegg kombinert med probiotika, er det behov for videre forskning. Fremtidige studier bør fokusere på å optimalisere beleggprosessen og undersøke de eksakte mekanismene som gjør at L. crispatus fremmer tidlig sårheling rundt tannimplantater.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova