For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Magnus Hakeberg, Institutionen för Odontologi, Sahlgrenska Akademin, Göteborgs Universitet, Sverige
2. opponent: Professor Ulla Wide, Institutionen för Odontologi, Sahlgrenska Akademin, Göteborgs Universitet, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Håvard J Haugen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Hans Jacob Rønold, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Intern veileder
Professor Tiril Willumsen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker kjennetegn ved pasienter med alvorlig tannbehandlingsangst. Siden tannhelsepersonell ofte møter denne pasientgruppen, er kunnskap om deres utfordringer viktig for klinisk praksis.
Avhandlingen består av tre studier som utforsker ulike aspekter ved alvorlig tannbehandlingsangst. Den første studien undersøkte oral helserelatert livskvalitet og faktorer som påvirker denne. Den andre studien sammenlignet personer med tannbehandlingsangst som rapporterte å ha vært utsatt for overgrep, med personer som ikke rapporterte overgrep. Den tredje studien beskrev pasienter som hadde behov for tannbehandling i narkose.
På tvers av studiene hadde deltakerne høy grad av både tannbehandlingsangst og generell angst, samtidig som de rapporterte at deres orale helse hadde en sterk negativ påvirkning på hverdagen, altså dårlig oral helserelatert livskvalitet. Faktorer som var forbundet med dårligere oral helserelatert livskvalitet, var tannbehandlingsangst, alder, tid siden siste tannlegebesøk og grad av generelle angstsymptomer. Sammenlignet med personer uten rapportert overgrepserfaring hadde de som rapporterte overgrep mer uttalte generelle angstsymptomer, dårligere oral helserelatert livskvalitet og høyere grad av angst knyttet til tap av kontroll og følelsen av skam.
Blant pasienter med alvorlig tannbehandlingsangst som trengte tannbehandling i narkose, ble det funnet svært dårlig tannstatus, høy forekomst av psykiske og somatiske helseutfordringer samt hyppig bruk av legemidler. Psykiske lidelser og somatiske helseutfordringer var vanligere blant dem som rapporterte overgrepserfaringer enn blant dem som ikke gjorde det. Dette understreker behovet for tilpassede behandlingstilbud.
Tannbehandlingsangst opptrer altså ofte sammen med redusert oral helserelatert livskvalitet og betydelige psykiske og somatiske helsebelastninger, særlig hos personer som har opplevd overgrep. For noen pasienter er tilgang til tannbehandling i narkose nødvendig for å kunne behandle alvorlige tannproblemer som ellers ikke lar seg håndtere. Samlet sett viser resultatene at tannbehandlingsangst er et komplekst og sammensatt fenomen som tannhelsepersonell bør ha kjennskap til.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova