Aktuelle forskningssaker

Tidligere var karies det dominerende tannhelseproblemet, og «Karius og Baktus» ble et pedagogisk virkemiddel i kampen mot hull i tennene. I vår tid er det i økende grad erosjonsskader som utfordrer god tannhelse i befolkningen. Julie Marie Haabeth Brox er tannlege. Nylig forsvarte hun sin doktorgrad, der hun har utført tre studier som har utforsket forebyggende strategier for økt beskyttelse mot syreskader.

Bløtvev er notorisk vanskelig å studere i tre dimensjoner. Strukturer som blodårer, celler og bindevev slipper røntgenstråler nesten rett gjennom, og blir derfor svake eller helt usynlige på vanlige røntgenbilder. Nå viser ny forskning at dette problemet kan løses ved å kombinere røntgenavbildning med målrettet bruk av kontrastmidler.

En fersk studie viser at så mange som 90 % er fornøyde med implantatbehandlingen de har fått hos norske tannleger. Behandlingsformen har stor betydning for at mange pasienter opplever god livskvalitet relatert til oral helse.

Overflatebehandling av titanimplantater med tanninsyre og probiotikabakterier fremmer både integrering i kjevebeinet og forhindrer bakterieangrep i munnen. Det kan bedre vilkårene for et vellykket resultat ved innsetting av titanimplantat.

Når tannimplantater blir betente, står tannleger ofte uten gode behandlingsalternativer. I sin doktorgrad har Badra Hussain undersøkt hvorfor dagens behandlinger ikke fungerer godt nok, og testet nye materialer og metoder som kan forbedre behandlingen av peri-implantitt.

Arooj Munir har i sitt doktorgradsarbeid bidratt til å etablere en kunstig tredimensjonal (3D) beinmodell fra osteoblaster isolert fra menneske. Osteoblaster er beinbyggende celler som når de differensierer blir osteocytter, som finnes begravd i hulrom i beinvevet. Osteocyttene bidrar til vedlikehold og reparasjon av skjelettet. Ett av prosjektets mål var å identifisere dyrkningsbetingelser som gav modne osteocytter i den kunstige beinmodellen.

En ny studie har fått internasjonal oppmerksomhet for å gi klare, forskningsbaserte svar på noe tannleger over hele verden har diskutert i årevis: Bør man bruke åpen eller lukket kirurgisk teknikk når barn har tenner som ikke kommer ut? En del av resultatene er nå blitt publisert og ble omtalt av den anerkjente britiske ortodontibloggeren Kevin O’Brien.

Alder er mer enn et tall. Den gjenspeiler biologiske, fysiologiske og sosiale endringer gjennom livet. Juridisk sett er 18-årsgrensen helt avgjørende, med store konsekvenser for enkeltpersoner. I doktorgradsarbeidet til Mai Britt Bjørk har et tverrfaglig forskerteam ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus vist at MR-bilder av tenner, kombinert med ny avansert statistikk, kan brukes til å predikere om en person er eldre enn 18 år, uten bruk av stråling.

Med et nytt bioaktivt materiale kan Øystein Øvrebø sammen med sine forskerkollegaer være med på å forandre hvordan vi behandler alvorlige tannkjøttsykdommer.

Hvordan kan vi sikre at materialer brukt ved rotfyllingskirurgi og skader på roten holder bakterier ute og beskytter tannen på lang sikt? Dette er et spørsmål Andreas Koutroulis har sett nærmere på i doktorgradsarbeidet sitt. Sammen med forskere fra blant annet NIOM, har han undersøkt hvordan nanoteknologi og ulike miljøfaktorer påvirker rotfyllingsmaterialer.

Adam Austin Rogers er opptatt av hvorfor pasienter kan slite med å gjennomføre anbefalingene de får av tannhelsepersonell. Tilfeller av tannbehandling topper seg mellom 16 og 30 år, så kanskje bør vi ha en ny tilnærming til dem som lider mest i forhold til orale sykdommer blant unge voksne?

Rotkanalbehandling, eller endodontisk behandling, har som mål å eliminere bakterier og forhindre ny infeksjon i rotkanalen. Men hvordan reagerer materialene som brukes med de desinfeksjonsvæskene man skyller rotkanalen med? Samspillet mellom skyllevæsker og rotfyllingsmaterialer er fortsatt ikke fullt ut forstått, noe som har vært temaet for doktorgradsavhandlingen til Vasileios Kapralos.

Tørr munn rammer millioner av mennesker og kan skyldes alt fra medikamentbruk, kreftbehandling til autoimmune sykdommer som Sjøgrens syndrom. Det er en tilstand forbundet med redusert livskvalitet og kan ha en negativ påvirkning på den generelle helsen. I en avhandling ved det Det odontologiske fakultet har Julie Frigaard sammen med et forskerteam, utviklet og testet nye strategier for å møte denne utfordringen, med fokus på innovativ bruk av biopolymerer og utvikling av et helt nytt scoringssystem for å klassifisere tilstanden.

Inga Solgård Juvkam har studert den biologiske effekten av protonstråling kontra tradisjonell strålebehandling med røntgenstråling av normalt vev i hode-halsområdet. Til tross for lavere stråledose ved protonstråling viser funnene at protonstråling gir mer skade i munnslimhinnen og i spyttkjertler enn røntgenstråling. Før protonbehandling er det derfor viktig med god planlegging av behandlingen slik at så lite som mulig av normalt vev blir bestrålt.

Selv om stadig flere rammes av peri-implantitt, finnes det ennå ingen klar behandlingsmetode for denne tilstanden. Forskning på metoder for bedre behandling av infeksjonen er derfor avgjørende. I sitt doktorgradsarbeid har Sadia Khan nettopp fokusert på dette.

Navdeep Kaur Brar har i sin doktoravhandling undersøkt effekten av antibiotika og HAMLET, et stoff som finnes i morsmelk, og hvordan det påvirker bakteriefloraen i munnhulen. Spesielt med tanke på utviklingen av resistente bakterier. Brar er særlig opptatt av å tenke nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens.

Minh Khai Le Thieu har i doktorgradsavhandlingen studert bruk av et syntetisk vekststativ for å skape beinvekst etter tap av en tann. Kanskje kan dette bidra til bruk av en ny type biomaterialer. I dag er bein fra dyr mye brukt for å skape beinvekst rundt implantater.

Å kunne forske på ulike behandlingsalternativer uten å måtte bruke dyr eller utsette mennesker for unødvendig behandling, er et viktig mål innen medisinsk forskning. I doktorgradsarbeidet til Maria Schröder ved Det odontologiske fakultet, utviklet hun vevslignende 3D-modeller av oralt vev som kan bidra til å studere tannkjøttsykdommen periodontitt.

Periodontitt er en sykdom som rammer tennenes støttevev, og som er assosiert med andre typer sykdommer. En ny studie utført ved OD viser at pasienter med alvorlig periodontitt, også har høyere forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes og KOLS.

For å opprettholde god helse er det viktig å kunne kontrollere betennelse uten å svekke immunforsvaret. Spesialiserte lipider spiller en viktig rolle i denne prosessen. I dette doktorgradsprosjektet undersøkte man effekten av et nyoppdaget spesialisert lipid som kan få betydning for vår forståelse av immunforsvaret.

En doktorgrad ved Det odontologiske fakultet peker på muligheten for å revurdere standard behandlingsrutiner, med sikte på å forbedre livskvaliteten til mennesker som overlever hode- og halskreft.

På Forskningsklinikken er det hektisk aktivitet. Nylig startet en klinisk utprøving av produktet Liposal hvor det undersøkes om det kan lindre tørr munn. Pilotundersøkelsen Janicke Liaaen Jensen og Julie Frigaard jobber med har som mål å teste ut produktet på 20 pasienter som har utfordringer med tørr munn.

Infeksjoner i rotfylte tenner blir ofte ikke oppdaget. En av grunnene til det er at mange tannleger ikke har gode nok oppfølgingsrutiner etter rotfyllinger viser en doktorgradsavhandling utført ved OD.

Ettersom andelen eldre i befolkningen fortsetter å vokse, vil behovet for ulike medisinske behandlinger kunne øke. Dette gjelder også behovet for tannhelsetjenester. Men hva slags tannbehandling vil den eldre befolkingen trenge i fremtiden?

Har du hatt vondt i et kne etter en løpetur, verking i en hofte, eller vedvarende smerter i kjeveleddet? Da kan det hende du er rammet av osteoartritt.