Masteroppgåve med høg impact factor

Badra Hussain og Minh Thieu  har lukkast  i noko som ikkje er alle masterstudentar forunnt, nemleg å  publisera i to velrenommerte tidsskrift.

Bildet av de to tidligere studentene

Badra Hussain og Minh Thieu. Foto privat og OD/UIO.

Masteroppgåva deira resulterte i heile i to artiklar med impact factor på til saman 7,5.  Ein artikkel i  Dental Materials med impact factor 4.070 og ein artikkel  i Journal of Dentistry, med impact factor 3.456. Tidsskrifta er rangerte som nummer 5 og nummer 9 av dei mest siterte i innanfor odontologi.

Å vera ein del av eit miljø

– Det har vore veldig lærerikt å få væra ein del av eit fagleg sterkt forskingsmiljø, seiar Minh Thieu på spørsmål om kva han har lært mest av i arbeidet med oppgåva.

– Å jobba tett med dyktige menneske frå ulike fagområde har vore veldig spennande, særleg samarbeidet med AGH i Krakow, kor me var og utførte fleire av forsøka.

Badra Hussain seier på si side, at det ho tek med seg som noko av det mest interessante har vore å gjera sjølve forskingsarbeidet; å behandle data i etterkant i tett samarbeid med rettleiarane. Prosessen frå artikkelen blir sendt inn til eit tidsskrift og så til godkjenning har og vore lærerikt.

Må vera aktiv

På spørsmål om dei har nokre råd å koma med til studentar som skal i gang med oppgåva si, seier Hussain at dei må velje ei oppgåve som dei har interesse for, og at dei må vera aktive når det kjem til utforminga av oppgåva. Minh Thieu seier følgande:– Eg vil anbefale studentar som holdar på med oppgåva å finna eit fag dei er interesserte i og ei oppgåve som fenger.

– Det er tross alt ei oppgåve ein skal bruke mykje tid på med ein rettleiar ein må jobbe tett med. Elles vil eg anbefala å byrja tidleg med oppgåva og utnytta tida godt, men ikkje minst være flink til å ta pause. Hugs fredagspilsen, oppmodar Thieu.

Målretta arbeid

Når professor Håvard Haugen  får spørsmål om kvifor Avdeling for Biomateriale har lukkast i å få ei masteroppgåve publisert i to velrenommert tidsskrift, svarer han:

– Leiinga ved fakultetet har etterspurt høgare kvalitet på masteroppgåver, og ynsker at fleire av oppgåvene blir publiserbare. Avdeling for Biomateriale har jobba målretta mot det. Allereie ved oppstart av prosjektet vart målet satt at masteroppgåva skulle bli publiserbar. Dette er fyrste eksempelet der vi har fått til forsking saman med studentar på høgt vitskapleg nivå, der den totale impact faktoren er på over 7. Studentane som var med i prosjektet har vist framifrå motivasjon og innsats. Desse har, som alle andre masterstudentar ved avdelinga, fått tett oppfølging av vitskaplege tilsette. 

Haugen seier vidare at masterstudentar i dette prosjektet og har vore på utveksling med internasjonale samarbeidspartnarar som ein del av prosjektet. Dette var også noko som Minh Thieu tok fram som særskild inspirerande.

– Fleire av våre masteroppgåver er allereie sendt inn til andre vitskaplege tidsskrift, så vi forventar oss fleire publikasjonar med våre masterstudentar, avsluttar Haugen.

Samandrag av studie 1:

Det finnes i dag utallige produsenter som leverer resinbaserte komposittmaterialer til tannbehandling. Sammensetning av disse komposittene varierer, noe som påvirker blant annet materialenes kjemiske og mekaniske egenskaper. Disse egenskapene vil igjen påvirke fyllingens biokompatibilitet og motstandsdyktighet mot frakturer, tidlig slitasje, eller sekundærkaries (2). Materialer bør derfor velges ut fra dokumenterte egenskaper, og ikke bare økonomiske betraktninger.

I senere tid har man derimot sett et stadig økende salg av billigere, og mindre kjente, egne merkevare-kompositter, OBL-kompositter, også kalt «Own Brand Label». Dette er et innkjøpt produkt som markedsføres og omsettes av en virksomhet, for eksempel et dentaldepot, under eget varemerke og i eget firmanavn. Det juridiske ansvaret ligger på den som markedsfører produktet, selv om vedkommende selv ikke er produsent. Fordelen med OBL er at komposittene kan selges billigere enn konvensjonelle merkevarer. Økonomi er viktig i daglig drift av tannlegepraksiser og vektlegges mye i offentlige anbudsrunder.  Ofte er ikke tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon tatt med når innkjøpsavtaler skal fattes. I et innlegg i Dental Update bekreftes dette av Burke (3) også å være relevant i Storbritannia for store organisasjoner med stor fokus på profitt, samtidig som han advarer mot at en mislykket behandling kan koste mer enn det man sparer på å bruke udokumenterte produkter. Til syvende og sist må det understrekes at ansvaret overfor pasienten ligger hos behandleren, hva angår valg, håndteringen og appliseringen av ulike materialer, samt oppfølgingen av utført behandling.

Uavhengige studier på OBL-kompositter er tilnærmet ikke-eksisterende i litteraturen, med unntak av én studie av Shaw et al. (4) som viser til store variasjoner i materialene og understreket behovet for mer forskning innen fagområdet. Dette støttes opp av Burke (5) som etter litteratursøk ikke fant en eneste vitenskapelig studie der OBL-kompositter var blitt testet.

Målet med denne studien var å undersøke om OBL-kompositter tilfredsstilte vedtatte krav for fyllingsmaterialer

 

I senere tid har man sett et stadig økende salg av billigere, og mindre kjente, ”egne merkevare”-kompositter fra leverandører av klinisk utstyr til tannleger (Own Brand Label). Det finnes i dag få publikasjoner om disse materialene. OBL-komposittene i denne studien er innkjøpt på det frie markedet i Norge og gjorde det signifikant dårligere enn en internasjonal merkevarekompositt når de ble testet på herdedybde, hardhet, bøyestyrke, krymping, lekkasje av rest-monomer fra materialet og biokompatibilitet. Resultatene var sammenfallende for ulike batcher av de samme preparatene. Vi advarer derfor mot bruk av materialer, som mangler uavhengig, vitenskapelig dokumentasjon.

 

Publisert 4. okt. 2017 10:42 - Sist endret 4. okt. 2017 10:42