Johanna Berstad er spesialist i oral kirurgi og oral medisin og leder for Tann- og kjeveenheten som ligger under Øre-nese-halsavdelingen på OUS-Rikshospitalet. Bente Brokstad Herlofson er også spesialist i oral kirurgi og oral medisin og førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet, UiO. I tillegg jobber hun i Tannhelseteamet på Radiumhospitalet og ved Øre-nese-halsavdelingen på OUS-Rikshospitalet
– Vi ser et behov for økt kompetanse både på symptomer på munn- og halskreft og på hvordan kreftbehandling påvirker munnhelsen, sa Herlofson. Hun etterlyste enda bedre samarbeid mellom behandlende institusjon og tannhelsepersonell i kreftomsorgen.
– Pasientene har mye å tjene på bedre samhandling. Tidlig involvering av tannhelsepersonell vil kunne begrense de orale senskadene og sikre best mulig livskvalitet for kreftoverlevende.– Det beste hadde vært en obligatorisk undersøkelse av tann- og munnhelsen for alle pasienter før kreftbehandlingen starter, påpekte Herlofson.
Frisk, men syk
– Spyttet er viktigere enn man kunne tro for å kunne leve et godt liv, forklarte Herlofson. -–Det beskytter mot bakterier, sopp og virusinfeksjoner. Kjemoterapi og stråling kan ødelegge spyttkjertlene og gi redusert spyttproduksjon, noe som igjen gir økt risiko for hull i tennene, føre til infeksjoner og sår og gjøre det vanskelig å spise, svelge og til og med snakke, forklarte hun. Hvis man har problemer med å få i seg mat kan dette også føre til underernæring og ytterligere helseplager.
Når kampen mot kreften er vunnet, starter arbeidet med livsvarig oppfølging. Kreftbehandling med cellegift og/eller stråling kan gi både akutte og kroniske bivirkninger i munnen, og mange kreftoverlevende sliter med munnhelsen resten av livet. Munntørrhet er en av de vanligste plagene og rammer opptil 80% av visse pasientgrupper. Derfor er det så viktig å få på plass det tverrfaglige samarbeidet om kreftpasienter understreket Herlofson.