Tannhelse må inn i helsebegrepet

Det er et stort samfunnsproblem at munnhelsen ikke oppfattes som en del av menneskers generelle helse. Det var tilbakemeldingen fra et samlet panel, da årets munnhelsedag ble markert på Kulturhuset.

Panelsamtale på scene, fem kvinner i samtale.

Fra venstre: ordstyrer Astrid Skiftesvik Bjørkeng, professor Tiril Willumsen (begge fra Det odontologiske fakultet), Masooda Dustiyar (Kirkens bymisjon), Camilla Hansen Steinum (Den norske tannlegeforening), Kristin Frigstad (Kirkens bymisjon), Nina Wiggen (Allmennlegeforeningen). Foto: Simen Øvergaard, OD/UiO

Se hele seminaret hos Den norske tannlegeforening på Facebook

Sammen med Den norske tannlegeforening hadde Det odontologiske fakultet invitert til et frokostseminar som tematiserte sammenhengen mellom utenforskap og dårlig munnhelse. Bymisjonen, representert ved Kristin Frigstad og Masooda Dustiyar samt fastlege Nina Wiggen, var samstemte om at munnhelsen må løftes opp på den politiske radaren.

Hensikten med frokostmøtet var å synliggjøre den sammensatte gruppen av mennesker som av ulike grunner ikke bruker tannhelsetjenestene i dagens samfunn.  Enten fordi de ikke har råd, eller rett og slett ikke evner å søke behandling.

Bidra med kunnskapsbasert dialog

Mann holder innlegg på scenen
Dekan Pål Barkvoll. Foto: Simen Øvergaard, OD/UiO

I innlegget til dekan Pål Barkvoll, åpnet han med å si at grunnen til at Det odontologiske fakultet velger å delta på munnhelsedagen, er at det påhviler universitet et særskilt ansvar for å bidra inn i en kunnskapsbasert dialog med samfunnet, og at munnhelsedagen er en slik arena.

Barkvoll forklarte videre at den manglende forståelsen for de alvorlige medisinske implikasjonene, og ikke minst lidelsene, som dårlig munnhelse har for mange pasienter, fortsatt gjør seg gjeldende når det oppstår medisinske utfordringer knyttet til oral helse.

- Men fordi odontologi er et lite felt, og vi må konkurrere om oppmerksomheten med livstruende sykdommer som for eksempel kreft, og det mangler en helhetlig tenkning rundt oral helse, er det dessverre mange som ikke forstår alvoret når mennesker får sykdommer eller andre plager i munnhulen.

Kan handle om liv og død

Dekanen utdypet videre at det er svært viktig å formidle at dårlig munnhelse i sin ytterste konsekvens kan handle om liv og død, samt at lidelser i munnhulen kan være så invalidiserende både fysisk og psykisk, at mennesker trekker seg bort fra samfunnet og blir stående i et permanent utenforskap. 

Dekanen avsluttet innlegget med å understreke at det er ­­universitets oppgave å formidle helseanbefalinger forankret i forsking, slik at politikere kan tufte en helsepolitikk som integrerer munnhulen som en del av resten av kroppen, fordi konsekvensene av å ikke lytte til de faglige anbefalingene, er at pasienter påføres store unødige lidelser og i verste fall en prematur død.

Bymisjonen takknemlig for initiativet

Kvinne holder innlegg på scenen
Masooda Dustiyar fra Kirkens bymisjon. Foto: Simen Øvergaard, OD/UiO

Det var Kirsten Frigstad og Masooda Dustiyar som holdt innledninger for bymisjonen. Dustiyar delte sine erfaringer fra helsesenteret for papirløse, hvor hun daglig observerte store lidelser, som var en direkte konsekvens av dårlig munnhelse.

Kristin Frigstad er leder for 24SJU, en virksomhet i bymisjonen hvor målgruppen er mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet i kombinasjon med somatiske, så vel som psykiske lidelser. Dette er en gruppe mennesker som ofte er preget av dårlig allmenntilstand, langvarige sosiale problemer som fattigdom, ustabile boforhold, prostitusjon, kriminalitet og sosialt utenforskap. Et kjennetegn ved gruppen er at de ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å nyttiggjøre seg av, det ordinære tjenestetilbudet.

– De kommer også til 24SJU med tannverk og de ber om smertestillende, ikke henvisning til tannlege, sier Frigstad. – Vi prøver selvfølgelig å få dem til tannlege, og vi har en mulighet; tannlegevakta. Men for å få komme dit må de henvises, og fylle ut et skjema hvor det blant annet bes om opplysninger om adresse. Allerede da gir mange opp.

– Men, sier hun, – det største hinderet for å oppsøke tannlege er tannlegeskrekk. Den kan ha sitt opphav fra barndom og oppvekst med mishandling og overgrep. De tåler ikke å få noe inn i munnen, de har ikke tillitt til tannleger eller andre behandlere. De vet ikke hva som skal skje eller hva noen skal gjøre med dem.

En ny tanke

Frigstad lanserte en tanke på hva slags tiltak som kan bidra til å hjelpe denne gruppen: en ambulerende tannhelsetjeneste.

– Vi trenger en «tannlegebank» hvor alle privatpraktiserende tannleger gir en årlig skjerv. Tannlegeforeningen kan opprette og styre banken som da kan finansiere en mobil tannlegeklinikk.

– Send en søknad til ekstrastiftelsen om tilskudd til å få selve bobilen med innredning på plass. Vi ordner parkeringsplass utenfor våre lokaler to timer en fast ukedag i uka - og vipps - mennesker med alvorlige rusproblemer og tilleggslidelser får tannlegebehandling, var den klare oppfordringen til Frigstad.

I tillegg mente hun at tannleger burde vært en naturlig del av overdoseteamet, noe som ikke er tilfellet i dag. 

Mer samhandling må til

Styremedlem i allmennlegeforenigen Nina Wiggen var tydelig på at det trengs mer samhandling mellom tannleger og leger, og pekte på at det i hennes legepraksis var svært mange mennesker som av sosioøkonomiske årsaker ikke hadde råd til å gå til tannlege, og dermed gikk med store smerter som ikke bare manifesterte seg i munnhulen, men satte seg i resten av kroppen også.

Kvinne holder innlegg på scenen. Lysark med to bilder av kvinnen, ett av dem manipulert for å illustrere dårlig munnhelse
Professor Tiril Willumsen brukte et manipulert bilde for å illustrere dårlig munnhelse. Foto: Simen Øvergaard, OD/UiO

Frokostmøtet ble avsluttet med en panelsamtale hvor budskapet var unisont: Politikerne må forstå at munnhelse er det samme som helse, og de må på banen ganske umiddelbart.

Publisert 27. mars 2019 10:33 - Sist endret 1. apr. 2019 13:19