Unødvendig styring av helseutdanningene

Dekan Pål Barkvoll støtter rektor ved UiB om unødvendig styring av innhold i helseutdanningene med statlige forskrifter.

Pasient gaper med munnen for tannlegen

Regjeringen har laget en forskrift om minstekrav for helseutdanningene. Illustrasjonsfoto: Unsplash

Saken dreier seg om at regjeringen innfører et minstekrav om hva tannleger, leger og psykologer skal kunne når de er ferdig utdannet. Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og leder i Universitets- og høgskolerådet, uttalte seg kritisk til regjeringens forskrift i NRKs Dagsnytt 18 13. januar, der Olsen møtte statsråd Iselin Nybø til debatt.

– «For oss handler dette om flere ting. Det ene er utdanningsinstitusjonenes autonomitet. På oss virker det rart at et minstekrav til sluttkompetanse skal forskriftsfestes og vi oppfatter det som en unødvendig inngripen i universitetenes samfunnsoppdrag», sier dekan ved Det odontologiske fakultet, UiO, Pål Barkvoll.

Universitetene utarbeider studieplaner som er kunnskaps- og forskningsbasert, og som nettopp tar opp i seg det institusjonene ser som viktige momenter i en sluttkompetanse som skal komme tjenestene til gode. 

Dekan ved Det odontologiske fakultet, Pål Barkvoll
Pål Barkvoll, dekan ved det odontologiske fakultet. Foto: UiO

Det kan også virke som Kunnskapsdepartementet (KD) tror at utdanningene står fjernt fra tjenestene. Ved Det odontologiske fakultetet er det en forutsetning at flertallet av de kliniske instruktørene kommer fra tjenestene både i privat og offentlig sektor.

Dette handler trolig om Helse- og omsorgsdepartementets behov for å ha mer styring med helsefagutdanningene. Statsråd Nybø sa på Dagnsytt 18 at de programgruppene som har utformet forskriften er representanter for tjenestene og representanter for universitetene og høyskolene. I programgruppen som har utarbeidet forslag til KD for tannlegeutdanningen er eksempelvis privat sektor beskjedent representert, til tross for at det er den klart største tjenesteyter på tannhelsefeltet i Norge.

Barkvoll synes også det er oppsiktsvekkende at ikke profesjonsforeninger som Tannlegeforeningen og Legeforeningen er trukket med i arbeidet.

«Fra sidelinjen, i forbindelse med sluttføringen av forskriften, aner vi at HOD og byråkratiet der har hatt det siste ordet. Nyttige innspill fra UH- sektoren synes i mindre grad å ha blitt tatt hensyn til», avslutter Barkvoll. 

 

Forskriften skal ha virkning fra og med opptaket av studenter for studieåret 2021/2022. 

Les mer om Rethos, regjeringens minstekrav til helseutdanningen:

Regjeringens forskrift for tannlegeutdanningen

Regjeringens informasjon om de nye nasjonale minstekravene

Regjeringens informasjon om nasjonale retningslinjer, fase 2

Publisert 15. jan. 2020 09:12 - Sist endret 15. jan. 2020 09:50