Lite å smile av. Debattinnlegg i Klassekampen av dekan Tiril Willumsen

Tenk deg følgende: I Norge lever personer med skader og sykdommer som forholdsvis enkelt kan behandles, men som de ikke får behandling for, og som ikke vil gå over av seg selv. Sykdom som kan føre til kroniske infeksjoner og intense smerter. Det kan umulig stemme, tenker du kanskje. Men dette er altså ikke USA, men Norge i 2021.

Det mangler dessverre solid forskning om forekomst av orale sykdommer i den voksne befolkning i Norge. Men i en SSB-undersøkelse fra 2019 sa 21 prosent unge og 23 prosent over 45 år at tannhelsen deres ikke er god. Når man selv vurderer tannhelsen slik, er det stor sannsynlighet for at man har ubehandlet sykdom som for eksempel karies. Karies kan gi infeksjoner i tenner og kjever, og ubehandlet gir det etter en tid tanntap.

Som tannlege er jeg glad for at munn- og tannhelse er satt på dagsorden i årets valgkamp. Samtidig bekymrer det meg dypt at enkelte politikere sier at dagens ordning fungererfor folk flest. Ja, det stemmer at mange har råd til å betale tannlegetimen sin. Men det er de samme som ville hatt råd til å betale timene hos lege eller fysioterapeut. Det gjør de altså ikke. Lege og fysioterapeut betales av pasienten selv kun inntil et egenandelstak, fordi vi har et prinsipp om at alle skal få den helsehjelpen de trenger, uavhengig av betalingsevne. Dersom tannbehandling får en tilsvarende ordning, vil de fleste fortsatt betale tannlegeregningene selv. Disse går regelmessig til tannlege, har ikke akkumulert behandlingsbehov, har lave årlige utgifter og vil ikke komme over et egenandelstak.

Mange politikere mener at det ikke er behov for generelle ordninger for tannhelse. Holdningen er at «de som trenger det mest», må prioriteres. Hvem skal avgjøre hvem som trenger det mest? Helsetjenestene i Norge er bygget på det viktige prinsipp at de sykeste blir prioritert først. I tillegg prioriteres det i henhold til nytte og kostnadseffektivitet. Det synes underlig at sykdommer i munnhulen ikke skal følge samme prinsipper. Dårlig tannhelse er for mange mennesker forbundet med stor skam, og kriterier for hvem som trenger det mest, fremfor reine sykdomskriterier, kan bidra til å forsterke skammen.

Gjennom en lang tannlegekarriere har jeg truffet utallige pasienter som mangler mange tenner. Det er fullt mulig å gi dem behandling som gjør at de får en god tyggefunksjon og kan smile igjen. Dessverre har mange ikke råd.

For den enkelte pasient er forbedringen av livskvalitet etter behandling så enorm at det er alvorlig at de ikke prioriteres på samme måte som ellers i helsetjenestene.

av Tiril Willumsen, professor, dekan, Det odontologiske fakultet, UiO. Publisert i Klassekampen lørdag 29.08.2021

Publisert 30. aug. 2021 11:55 - Sist endret 30. aug. 2021 14:07