Tannhelsesekretærene betjener skrankene og assisterer studenter ved pasientbehandling. På klinikk for allmenn voksen og barneklinikken forteller de om en utfordrende hverdag med store krav til raskt å måtte tilpasse seg nye retningslinjer for smittevern. Kolleger som må i avklaringskarantene og slitasje på personalet er også en del av hverdagsbildet. Klinikk for allmenn voksen er nok den som har hatt størst press, ettersom det er her flest studenter er og pasienttilstrømmingen er størst.
- Pandemien har preget oss alle, sier dekan Tiril Willumsen. Men, det er ikke til å legge skjul på at tannhelsesekretærene ved fakultetet virkelig er en yrkesgruppe som har hatt det ekstra tøft i denne perioden.
- Jeg er imponert over hvordan de har stått helt i frontlinjen, i en periode som har krevd mye av dem, både menneskelig og profesjonelt i en veldig usikker tid. Som dekan er jeg derfor svært takknemlig for den innsatsen de har gjort, og fortsetter å gjøre, selv om jeg vet at det har kostet, sier Willumsen.
Mye nytt å forholde seg til
Selda Aydin jobber på klinikk for allmenn voksen, og har jobbet der siden 2001. Hun har hatt en travel og krevende hverdag i den tiden som har gått siden pandemien traff oss 12. mars i fjor.
- Det har vært litt opp og ned, svarer Selda. I begynnelsen visste vi ikke hvordan vi skulle gjøre ting. Det var ikke så lett. Men etter hvert som vi fikk informasjon om hvordan vi skulle forholde oss til viruset, så ble det bedre.
- I begynnelsen måtte vi stenge klinikken og hadde kun øyeblikkelig hjelp. Vi måtte behandle akuttpasienter på mottak. Det var litt skremmende og det var mye nytt å forholde seg til i begynnelsen.
Ekstra smittevern tar tid
- Vi har to tannhelsesekretærer som er ansvarlige for venterommene. Å ta inn pasientene så fort som mulig er viktig, slik at det ikke hoper seg opp med mange mennesker. Eller så skal studentene gjøre det selv. Så må vi ta en del telefoner, betalinger og vi assisterer studentene når de trenger hjelp/utstyr. Nå som studentene jobber sammen to og to som clinical partners så blir det ikke så mye assistering som før, ettersom det fungerer slik at de assisterer hverandre i arbeidet. Så da får vi tid til å gjøre andre arbeidsoppgaver, men mange ting tar mer tid enn før. Med bruk av ekstra smittevernutstyr som munnbind, hansker, frakk og vernebriller så tar behandlingen av pasienter lenger tid enn vanlig.
- Siden den britiske virusvarianten dukket opp har instruktører og studenter i klinikkene måttet bruke P2-maske med munnbind over. Det ble det heldigvis slutt på fra mandag 31. mai.
- Vi er vant til å hjelpe studentene med Salud inne i behandlingsbåsen, men det var ikke så lett å vite hvordan vi skulle løse det. Skulle vi også ta på P2-masker? Vi ville jo gjerne hjelpe til. Vi prøvde å løse mest mulig i skranken og hvis vi måtte inn og hjelpe dem, så tok vi på smittevernsutstyr.
Begrensede grupper i klinikkene
- Det siste halve året har vært særlig krevende ettersom vi ikke kunne ta inn alle studentene i klinikken. Vi kunne bare ta inn begrensede grupper. Med en gang vi økte antall studenter, så var det kaos igjen. Vi måtte trappe ned og vi måtte hele tiden se an venteværelsene. I tillegg måtte vi se til at studentene ikke samlet seg på forskjellige steder. Vi måtte minne dem på dette mange ganger. Passe på at de ikke gikk ut av behandlingsbåsen med frakk, men det er fort gjort å glemme, for det er mye de skal tenke på i en læringssituasjon.
- Men det er derfor vi er her, for å minne dem på det og hygiene og andre viktige ting man må tenke på når man behandler pasienter.
- Det har vært en del endringer å forholde seg til i vår, men når nye ting kommer så blir det først en del frustrasjon, men så ordner det seg.
Selda ser for seg at det blir bedre fremover.
- Vi var i karantene for en tid tilbake. Vi jobber tett sammen og det er umulig å holde to meters avstand på jobb. Dessuten har vi ikke eget spiserom. Vi måtte passe på hele tiden. Det tar på og man blir sliten, men akkurat nå er det bedre. Bare å få vaksinen hjelper, også, avslutter Selda.
For mange folk i lokalene
Hafdis Thorisdottir jobber på klinikk for allmenn voksen og hun har jobbet her i 5 år.
Hvordan synes du det har vært?
- Det har vært tøft, fordi det kommer ekstra oppgaver for oss tannhelsesekretærer som må gjøres. Mer smittevernsutstyr som må legges frem, håndteres, bestilles og desinfiseres. Det har blitt mer å gjøre. Vi har vært færre folk, mange har vært hjemme i karantene i perioder, mye sykemeldinger.
- Men det har vært håndtert bra på mange måter. Retningslinjer er lagt fram på smittevernutstyr, og triagen nede sikrer at pasienter ikke er syke, men å stå i klinikken har vært mer belastning for oss. De siste to-tre månedene har det vært ganske mange folk her når vi har prøvd å få inn flere studenter. Mye å administrere.
Har det vært vanskelig å administrere med tanke på smittevern?
- Jeg synes studentene har vært flinke. De vil gjerne ha undervisning, de vil gjerne ha klinikk og de vil gjerne være på skolen, så de gjør alt hva de kan for å få det til å gå og de klager ikke. Instruktørene er også flinke. Folk prøver. Det er heller ikke lett for studenter og instruktører. Vi prøver å hjelpe studentene og minne de på at de skal følge retningslinjer og de aller fleste gjør så godt de kan. Alle prøver og vi blir hørt av ledelsen om det skulle være noe.
Bedre kommunikasjon
. Det som kunne vært bedre er beskjedene og kommunikasjonen, fordi plutselig kommer noen på klinikken her som skal ha kurs med studenter som vi ikke har fått beskjed om. Og vi har ikke utstyr og vi er ikke forberedt på det. Det har ikke noe med corona å gjøre, men det gjør ikke situasjonen lettere. Mange mennesker kan ikke være tilstede samtidig. Men dette har vi også opplevd før coronapandemien.
- Vi må jo bare løse det. Noen kurs som skulle være i høst ble stoppet. For vi kunne ikke være så mange p.g.a. smittevern.
- Nå er det slik at vi åpner mer opp igjen, så da kan vi ha flere tilstede. Ombyggingen av klinikken er bra, men det er mange utfordringer med et så gammelt bygg. Vi har manglet et pauserom, og kantinen er ikke åpen. Det er ingen automater vi kan kjøpe noe fra. Så vi spiser i resepsjonen. Og vi har folk som kommer i spisepausen og vi må ta imot betaling selv om det er spisepause.
- Men ledelsen har tatt tak, så nå får vi et spiserom til oss på allmenn voksen. Det er vi veldig fornøyd med.
- En annen veldig bra ting som har blitt gjort i bygget er de nye automatiske døråpnerne. Det har hatt mye å si for oss og det har vi trengt lenge.
En mer tungvint hverdag
- Fordi det er færre folk på huset, så er det utfordringer når vi trenger hjelp f. eks. med tekniske ting. Da hender det at folk har hjemmekontor og vi må finne en løsning sammen med dem som tar lengre tid. Vi har også byttet innkjøpssystem, så det tar tid å lære seg det nye systemet. Så vi mangler varer og det har ikke noe med corona å gjøre. Så løpe, dele, låne, diskutere og planlegge. Det er litt mer tungvint på mange måter. Ikke noen stor ting, men summen av alle ting gjør hverdagen litt tyngre.
Er det bedre nå som Oslo åpner opp?
- På denne avdelingen er det 50% som er sykmeldt, om det er tilfeldig eller ettervirkninger av corona, vet jeg ikke. Folk blir syke av andre grunner, også, og så må fremtiden vise om vi kommer til å merke ettervirkninger av pandemien. Men det er ikke så lenge til studentene skal ha sommerferie og da blir det et pusterom for oss som har stått på hele vinteren. Ferie har vi, som vi gleder oss til.
- Alle har prøvd å gjøre sitt beste og folk har vært flinke til å stå i alt dette og fått ting til å gå. Ledelsen vil jo alle det beste. Vi visste ikke noe om bonusen som kom, men det var veldig bra og en positiv overraskelse, takk for det, avslutter Hafdis.
Coronahverdagen på barneklinikken
På barneklinikken i første etasje forteller Suada Mesihovic hvordan hun har opplevd coronahverdagen.
- Det har vært veldig bra. Men det har vært veldig mye å huske på her på klinikksalen med ekstra bruk av smittevernutstyr og enkelte dager har vi nesten glemt å ta på P2-maske. En periode måtte vi ha på P2-maske og ha munnbind utenpå. Når noe nytt kommer tar det litt tid å venne seg til det, men så går det greit.
- Det hender at studenter glemmer å ta på riktig utstyr når de er i farta, men det er derfor vi er her. Da sier vi ifra til dem slik at de har det de trenger. Vi tar en runde for å se til at de gjør ting riktig. Så får de korrigeringer underveis og det har gått veldig greit. Studentene har vært veldig greie og de husker for det meste hva de skal ha på seg, men noen ganger så går det i glemmeboka.
- Før skulle man bare huske på munnbind, hansker og vernebriller og that’s it, men så kom coronaen og da ble det mer å huske på.
- Det har vært litt stress, men mest positivt, som et adrenalinrush. Nå har det blitt langt færre stoler på klinikksalen etter ombyggingen, dessuten jobber studentene som clinical partners. Så det har blitt en helt annen vibe enn det var før. Når det var mange flere stoler her så pleide vi å assistere når de skulle legge fyllinger, for barn er mer utålmodige og rastløse. Det skal helst gå litt fortere enn med voksne. Nå har de sin egen clinical partner som assisterer, bortsett fra når den kliniske partneren er borte. Da blir vi kastet ut i det. Ellers så fyller vi på med utstyr og viser dem hvor ting er. Det er veldig greit, faktisk.
Tidligere kom det busslaster med skoleklasser hit for tannbehandling, men det er det slutt på i forbindelse med pandemien?
- Ja, det er det. Nå kommer de hit i følge med foreldre. Jeg savner å ta den lille kjøreturen, sier Suada og ler. Vi pleide å bli med til skolen for å sjekke om alle på listen var med bussen. Så ga vi listen til dem i skranken når vi kom tilbake hit.
Kan være litt barnslig
Hvordan er det nå når studentene på 8. semester (master i odontologi) er i klinikk og 10. semester er ferdig?
- 10. semester har vist dem hvordan de skal gjøre ting, så det er ikke noe stress med det egentlig. En fra 10. semester og en fra 8. semester som jobbet sammen. De fra 10. semester var flinke til å forklare hvor ting er. Det gikk veldig bra, så det ble en veldig bra flyt i arbeidet.
Hvorfor gjorde dere det på den måten? Var det pga. pandemien?
- Ja, det var det. Med både 8. semester og 10. semester tilstede i klinikk med kliniske partnere så ville det blitt altfor mange mennesker på klinikksalen i tillegg til pasienter. Så derfor ble det organisert sånn.
Suada gleder seg til sommerferien.
- Det føles ikke helt som det er pandemi nå. Nå tror jeg folk slapper mer av. Vaksineringen går bra og det var viktig.
Her har det vært toppers, sier Suada. Man jobber jo med barn og det er veldig gøy og man kan ha det ekstra gøy til tider når man kan være litt barnslig. Det er veldig morsomt.
Narkosebehandling under pandemien
Trine Isebakke Evensen er også tannhelsesekretær på barneklinikken. Hun assisterer når det er narkosebehandling som det pleier å være en dag i uka.
Hvordan har du opplevd det?
- Det var veldig pang med en gang, for alt ble stengt. Og jeg jobber på narkosen på tirsdagene og det ble stengt ned det, også. Men narkosebehandlingen åpnet heldigvis igjen etter noen uker.
- Og da var det all den påkledningen, da. Med munnbind, visir, hetter, frakker og hansker. Men P2-masker begynte vi først med nå etter jul. Heldigvis er vi ferdig med det nå. Det var veldig varmt å gå med P2-maske med munnbind utenpå, men du kommer inn i den rytmen etter hvert. Du bruker lengre tid, for når du var ferdig med en pasient så måtte du vaske av med perasafe (desinfiserende), så måtte det virke i 10 minutter før du kunne bruke sprit. Da måtte vi bare ta den tiden vi trengte, selv om vi ble forsinket.
Hvor mange behandler dere på en dag når dere har narkosebehandling på barneklinikken?
3-4 pasienter på en dag.
Intense arbeidsdager
Hva slags behandlinger er det?
- Det er behandling av karies og trekking av tenner. Det er ganske intenst. Vi tar jo alle pasienter fra Viken her. Før pandemien var det to tannleger fra Viken som var her og tok sine pasienter, men nå er ikke de her p.g.a. pandemien. Det skal jo ikke være så mange folk i klinikkene våre.
- Nå har Arne (Jacobsen, spesialtannlege) og jeg kommet inn i en god rytme, så nå vet jeg hva han trenger av utstyr og det er ålreit for en tannhelsesekretær å vite. Jeg er sånn at jeg liker å vite på forhånd hva de skal gjøre med pasienten så jeg kan finne fram det de trenger. Jeg går gjerne inn i journalen dagen i forveien for å vite hva de har behov for. For dersom du skal gå ut av behandlingsrommet for å hente noe, så må du skifte for å ivareta smittevern.
- Den offentlige tannhelsetjenesten leier to rom hos oss til narkosebehandling på mandager. De har med seg egne tannhelsesekretærer, men jeg gjør i stand de to rommene de bruker på fredagen. Tar fram og tilrettelegger alt det de trenger. Så er jeg tilgjengelig for dem hvis de trenger litt hjelp. Men de greier seg for det meste selv.
Gleder du deg til ferie?
- Ja, jeg kjenner at jeg gleder meg. Jeg synes det er deilig å jobbe, jeg, men de narkosedagene er veldig intense. Da er det mye å gjøre og en del å passe på. Vi har en tralle med utstyr som jeg følger opp. Vi har også skap med hyller det er min oppgave er å fylle på med instrumenter, turbiner, vinkelstykke og borr. Passe på at alt er på plass med oppdekkingen.
Har dere greid dere bra på barneklinikken?
- Ja, det har vi. Og jeg fikk andre dose av vaksinen for et par uker siden, så det begynner å hjelpe på. Jeg gleder meg til når pandemien er over, sier Trine.