Ut med tannhelse – inn med munnhelse som begrep!

Begrepet tannhelse bør erstattes av begrepet munnhelse. Fremtidens tannleger eller munnleger skal fortsatt behandle tennene og erstatte tapte tenner, men vårt arbeidsfelt er hele munnen og dens funksjoner, som alle er viktige for resten av kroppen.

PARTIENE PÅ venstresiden foreslår at formuesskatt kan brukes til å finansiere blant annet gratis tannhelse. Men hva menes med tannhelse?

Tennene står i en munn som har langt flere funksjoner enn å tygge med tennene. I munnen er det blant annet slimhinner og smaksløker. Det er via munnhulen kroppen får sin ernæring. Munnen fungerer grunnet tyggemuskler, kjeveledd, spyttkjertler og svelgreflekser, i tillegg til tenner. Vi smiler, kysser, snakker, tygger og svelger med munnen. Vi smaker og lukter. Mye av luktopplevelsen skyldes luktereseptorer bak i nesen – aktivert av lukt inne i munnen.

Alle som har hatt covid-19, vet hva det vil si å miste luktesansen.

SAMMENHENG. Forskning viser en sammenheng mellom dårlig munnhelse og generell helse, det være seg i forhold til kreft, diabetes, demens og autoimmune sykdommer. Men trenger vi gratis «tannhelse» til alle? For de fleste er det dyrere å gå til frisøren gjennom et år enn å gå til tannlegen. De fleste klarer fint å betale for undersøkelse, rens, puss og to små røntgenbilder.

Vi trenger neppe gratis tannhelse for alle, men vi trenger differensierte innovative tiltak for dem som virkelig trenger det

Mange ønsker kosmetisk tannbehandling i form av bleking eller hvite kroner, det har ingenting med helse å gjøre, det bør den enkelte betale for selv.

SYKDOM I MUNNHULEN. Mange, og da særlig den eldre del av befolkningen, kan ha langt større utfordringer. For dem som har sykdom i munnhulen, bør behandling og forebygging kunne finansieres på lik linje med sykdom andre steder i kroppen. En infeksjon i eller rundt en tann kan gi opphav til infeksjoner andre steder i kroppen. Alvorlig tannkjøttsykdom kan forverre diabetes og omvendt.

Alle som kommer inn i en institusjon, det være seg sykehus, sykehjem eller mottar hjemmesykepleie må undersøkes i munnen, og eventuell sykdom i munnen må behandles kostnadsfritt. Det finnes dessverre en rekke skremmende eksempler på at pasienter som kommer til en institusjon, er helt eller delvis tannløse i løpet av kort tid.

HVEM UNDERSØKER? Men hvem skal undersøke munnhulen? Det er ikke mange tannhelsearbeidere som er tilsatt på sykehus, ved sykehjem eller i hjemmesykepleien. Det innebærer at annet helsepersonell må læres opp til å forstå hva de ser i munnen.

Det finnes i dag hjelpemidler som kan gjøre dette enkelt. Det kan lages lett forståelige tannkart for helsepersonell som enkelt forklarer hva en pasient har i munnen – og hvilke tiltak som må igangsettes. Slike tiltak bør støttes, vi trenger neppe gratis tannhelse for alle, men vi trenger differensierte innovative tiltak for dem som virkelig trenger det. Dette bør kunne finansieres via eksempelvis Norges Forskningsråd eller Innovasjon Norge inntil ferdig produktutvikling – og deretter via trygdemidler til pasientene.

ANSVARET. Fremtidens tannleger eller munnleger vil måtte ta et helhetlig ansvar for munnhule og kjever – det være seg forebygging og behandling av tannråte, tannløsningssykdommer, nedsatt spyttsekresjon, sykdom i munnhulens bløtvev, svelgebesvær eller problematikk knyttet til nedsatt smak- og luktfunksjon. Dette kan bidra til mindre under- og feilernæring, mer velvære, bedre generell helse og bedre livskvalitet i befolkningen.

Odontologien – vitenskapen om tennene og munnhulens øvrige vev, og tilhørende sykdommer – er som fag under utvikling: Vi skal fortsatt behandle tennene og erstatte tapte tenner, men vårt arbeidsfelt er hele munnen og dens funksjoner som alle er viktige for resten av kroppen.

av Janicke Liaaen Jensen, professor ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Publisert i Dagens Medisin 28.08.2021.

Publisert 30. aug. 2021 12:10 - Sist endret 30. aug. 2021 12:10