Fire gode vaner i praksis

Kommunikasjonsmetoden har som mål å oppnå en rolig og trygg behandlingssituasjon. Den er viktig i undervisningen i atferdsfag ved fakultetet og alle ansatte og studenter skal ha gjennomgått kurset. Å utvikle kommunikasjonsferdigheter er viktig og det skal jobbes med kontinuerlig gjennom studiet. Det er derfor også en del av skikkethetsvurderingene.

tannlege behandler pasient

Foto: Ingar Arnodd Storfjell, OD/UiO

Fire gode vaner – bruk enkeltprosedyrer for diskusjon og vurdering

De fire vanene i metoden er: 1. Invester i begynnelsen. 2. Få tak i pasientens perspektiv. 3. Vis empati. 4. invester i avslutningen. (Frankel and Stein 2001)

Et e- læringsprogram om metoden er tilgjengelig på fakultetets nettsider, og er en del av vårt interne kvalitetssystem – alle skal ha gjennomgått kurset som tar ca. 30 minutter hvis det sees i ett strekk. 

Metoden er også beskrevet i Odontologisk psykologi (Willumsen, Myran og Lein, Gyldendal 2018).

Hvordan få til en god situasjon for pasienten?

I undervisningen i atferdsfag lærer studentene at de skal tilstrebe å gi pasienten en god situasjon hvor pasienten har kontroll, føler seg trygg og opplever minst mulig smerte.  

Dersom pasienten har før høy stressaktivering er det vanskelig å oppnå en slik god situasjon. Det er derfor viktig at pasient og tannlege sammen finner mestringsstrategier som gjør pasienten mest mulig rolig og avslappet. Dette kan være smalltalk, enkle øvelser på avspenning eller pust. Dette bør vektlegges mellom hver prosedyre (se figur nedenfor). 

For å utvikle kommunikasjonsferdigheter kan det være gunstig for klinisk veileder og student å samarbeide om veiledning på spesifikke situasjoner.  

Det forutsetter en profesjonell tilnærming der tilbakemeldinger som gis og evalueringer som gjøres tilfredsstiller samme krav til taushetsplikt som samtale og journalføring i pasientbehandling.  

En god situasjon for denne type evaluering kan være at klinisk veileder observerer uten å intervenere mens studenten gjør prosedyren i samarbeid med pasienten, for eksempel setter anestesi. Det kan være nyttig at veileder noterer sine tanker underveis. Studenten kan også notere seg sine refleksjoner. I etterkant  – uten pasient tilstede – diskuterer klinisk veileder og student situasjonen, vurderer hvordan bruk av fire god vaner fungerte og hvordan metoden – på god dag – kanskje kunne fungert enda bedre. Det er viktig for både student og veileder at denne type samtale bygger på tillit og at begge parter kan føle seg trygge på at taushetsplikten overholdes.  

Eksempel på bruk av fire gode vaner under prosedyrer 

Før prosedyren

1. Investere i begynnelsen:

Studenten forteller hva – og hvordan en prosedyre skal gjøres.

2. Få tak i pasientens perspektiv:

Studenten spør om pasienten har noen spørsmål eller bekymringer knyttet til dette.

3. Vis empati – dersom pasienten viser uro/ angst:

Studenten bør reise stolryggen for jevn øyekontakt og bruk av NURSE empati respons er gunstig.

NURSE respons med eksempler på utsagn:

  • N – Name – sett ord på det: «Det virker som om dette er ubehagelig for deg, kan du si noe mere om det?»

  • Understand – vis  forståelse: «Jeg forstår at du har hatt noen dårlige opplevelser med dette»

  • R – Respect – vis respekt: «Ut fra det du har fortalt megom dine opplevelser, er det ikke rart at du synes dette er vanskelig»

  • S – Support – vis støtte: «Jeg vil gjerne gjøre denne situasjonen bedre for deg og har noen ideer, vil du høre dem?...»

  • E – Explore – Utforsk hvordan: «Virker det som om noe av det jeg foreslår kan fungere for deg, eller har du noen andre forslag?»

 (Back Arnold and Tulsky, 2009) 

Når pasienten virker klar for prosedyren spør studenten «si fra når du er klar» (oppstartskontroll).

Prosedyren

Studenten setter anestesien – bruk også stoppsignaler – dersom det er noe pasienten er bekvem med.

Etter prosedyren

4. Invester i avslutningen:

Studenten spør hvordan det gikk, og gir pasienten anledning til å fortelle. 

Pasienten gis tid til bruk av mestringsteknikker dersom behov før neste prosedyre.

Ved å observere en student gjennom en enkelt prosedyre kan instruktør/veileder ved å følge Fire gode vaner metoden ha et godt grunnlag for diskusjon og vurdering.

Figur: Prosedyrer for å oppnå en rolig og trygg behandlings-situasjon

Pasienten bruker sine mestringsstrategier til han føler seg klar
Figur for metoden Fire gode vaner Setter anestesi

Hvordan gikk det?

Pasienten bruker sine mestringsstrategier til han føler seg klar
Figur for metoden Fire gode vaner Sjekker at anestesi fungerer

Hvordan gikk det?

Pasienten bruker sine mestringsstrategier til han føler seg klar
Figur for metoden Fire gode vaner Starter med å fjerne fylling

Hvordan gikk det?

Pasienten bruker sine mestringsstrategier til han føler seg klar
Figur for metoden Fire gode vaner Fortsetter å fjerne fylling

Hvordan gikk det?

Pasienten bruker sine mestringsstrategier til han føler seg klar
Og så videre …  

Referanser

Frankel, R. M. and T. Stein (2001): "Getting the most out of the clinical encounter: the four habits model." J Med Pract Manage 16(4): 184-191.

Willumsen, Myran og Lein: Odontologisk psykologi; ISBN: 978-82-05-5179-1, Gyldendal forlag, Oslo  2018

Back A, Arnold R, Tulsky J. Mastering communication with seriously ill patients: balancing honesty with empathy and hope. Cambridge University Press, 2009

           

Publisert 20. sep. 2022 13:58 - Sist endret 21. sep. 2022 10:00