Det odontologiske fakultet i Oslo var den andre tannlegeinstitusjonen i verden som fikk egen CT-maskin, da den første maskinen ble installert i 1992. Tore A. Larheim, nå professor emeritus, var primus motor for innføringen av CT-teknologien på OD. Gjennom sin lange kliniske og vitenskapelige karriere bidrog han og avdelingen sterkt til de diagnostiske fremskrittene teknologien førte med seg.
Selv om OD fikk CT tidlig, var det ikke før ved inntoget av CBCT (cone beam CT) fra 2007 at bruk av snittavbildning virkelig begynte å få et stort omfang i norsk odontologi. Som eksempel ble antallet radiologisvar sendt fra Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi fordoblet i perioden 2008 til 2022, samtidig som flere og flere eksterne klinikker i Oslo-området fikk egen CBCT-maskin og i stor grad sluttet å henvise til OD for slike utredninger.
Drømmen er en MR-maskin
Hva taper OD når CT-maskinen forsvinner?
Begge maskintypene er velegnet for utredning av ben og tenner, men i motsetning til CT er ikke CBCT egnet for bløtvevsdiagnostikk. Derfor svekkes muligheten for radiologisk utredning av tilstander som oppstår i bløtvev, eller har spredt seg fra ben til bløtvev, som for eksempel infeksjoner/abscesser og svulster.
Drømmen videre for avdelingen er likevel ikke en ny CT-maskin, men en MR-maskin som er enda mer velegnet enn CT for odontologisk bløtvevsdiagnostikk, inkludert vurdering av brusk som for eksempel leddskiven i kjeveleddet. Å anskaffe MR er en stor og kostnadskrevende affære, som krever lang horisont. Men kompetansen for drift av MR finnes allerede på OD, med både radiologer, radiograf og fysiker.
